Fagmagasinet Go'mørning

Kjøttforbruk i Norge sammenliknet med andre land

Figuren under viser FAOs beregninger for engrosforbruket av kjøtt i et utvalg land i 2020, basert på matforsyningsstatistikk. Engrosforbruk av kjøtt er total slakt som er tilgjengelig i det enkelte land per år. Her er bein, sener og andre ikke-spiselige deler av dyret inkludert. Lagerendringer, import og eksport er tatt høyde for.

13 jun, 2023

Kjøttforbruket i Norden

I Norden er Norge det landet med nest lavest totalt kjøttforbruk, med ca 69 kg per person per år, i følge FAO-statistikken. Høyest ligger Island med 95 kg. Det er først og fremst småfe og fjørfe som utgjør den største forskjellen mellom de to landene. Av de nordiske landene er det kun Danmark som har et lavere forbruk av rødt kjøtt enn Norge.

kjøttfobruk globalt 2020.png
Kjøttforbruk i 2020 i utvalgte land. Kilde: FAOstat, Food Balance Sheets 2020.

Kjøttforbruket i Norge er moderat

Sammenliknet med øvrige land i figuren, er det kun Danmark som har et lavere forbruk av kjøtt enn Norge. USA, Spania og New Zealand har det høyeste kjøttforbruket av landene som er presentert her. Forbruket av storfe og fjørfe er betydelig høyere enn i Norge. Spania og Tyskland har høyest forbruk av svin, mens forbruket av småfe er lavest i USA.

Figuren viser at i forhold til andre land det er naturlig å sammenlikne seg med, er forbruket av kjøtt i Norge moderat.

Utviklingen i kjøttforbruket

Figuren under viser utviklingen av kjøttforbruket fra 2014-2020 i de samme landene.

utvikling i kjøttforbruk.png
Kilde: FAOstat, Food Balance Sheet 2014-2020. I 2014 endret FAO metoden for beregning av kjøttforbruk, og vi har derfor valgt å fremstille tallene fra 2014.

Figuren viser en økning på 1,5 % i kjøttforbruket i Norge i denne perioden. Den største økningen i kjøttforbruk har vært i USA, etterfulgt av Island og Spania. FAO-statistikken viser en nedgang i forbruk av svinekjøtt i Danmark på ca 10kg fra 2019 til 2020. Tallet for neste år vil vise om det er en reell nedgang eller om det skyldes andre faktorer.

Forskjeller i beregninger, men samme forutsetninger

FAO-statistikken avviker noe fra NIBIOs beregninger for engrosforbruk i Norge. Årsaken er at det er brukt ulike metoder for beregningene. Det vises først og fremst ved at grensehandel ikke er inkludert i FAO-statistikken. I tillegg er forbruket av kjøttbiprodukter, svin og øvrig kjøtt noe lavere enn i NIBIOs beregninger. Forutsetningene i FAO-statistikken er allikevel de samme for alle land, og tallene i figuren er derfor sammenliknbare.