Kjøttforbruk i Norge sammenliknet med andre land

Figuren under viser FAOs beregninger for engrosforbruket av kjøtt i et utvalg av land i 2019, basert på matforsyningsstatistikk. Engrosforbruk av kjøtt er total slakt som er tilgjengelig i det enkelte land per år. Her er bein, sener og andre ikke-spiselige deler av dyret inkludert. Lagerendringer, import og eksport er tatt høyde for.

Kjøttforbruket i Norden

I Norden er Norge det landet med lavest totalt kjøttforbruk, med 70 kg per person per år, ifølge FAO-statistikken. Høyest ligger Island med 96 kg. Det er først og fremst småfe og fjørfe som utgjør den største forskjellen mellom de to landene. Norge er også det landet i Norden med lavest forbruk av rødt kjøtt , basert på forbrukstallene for storfe, småfe og svin.

Kjøttforbruket i Norge er moderat

Sammenliknet med øvrige land i figuren, har Norge det laveste forbruket av kjøtt. USA, Spania og New Zealand har det høyeste kjøttforbruket av landene som er presentert her. Det er særlig forbruket av fjørfe som er høyere i disse landene sammenliknet med Norge, mens forbruket av småfe er spesielt høyt på New Zealand Forbruket av småfe er lavest i USA sammenliknet med de øvrige landene.

Figuren viser at i forhold til andre land det er naturlig å sammenlikne seg med, er forbruket av kjøtt i Norge moderat.

Utviklingen i kjøttforbruket

Figuren under viser utviklingen av kjøttforbruket fra 2014-2019 i de samme landene.

utviklingen i kjøttforbruket.png

Kilde: FAOstat, Food Balance Sheet 2014-2019. I 2014 endret FAO metoden for beregning av kjøttforbruk, og vi har derfor valgt å fremstille tallene fra 2014.

Tallene viser en økning på i underkant av 4 % i kjøttforbruket i Norge i denne perioden. Den største økningen i kjøttforbruk har vært på New Zealand, etterfulgt av USA og Island. FAO-statistikken viser at det har vært en nedgang i kjøttforbruket på omtrent 8,5% i Tyskland i samme periode.

Forskjeller i beregninger, men samme forutsetninger

FAO-statistikken avviker noe fra NIBIOs beregninger for engrosforbruk i Norge. Årsaken er at det er brukt ulike metoder for beregningene. Det vises først og fremst ved at grensehandel ikke er inkludert i FAO-statistikken. I tillegg er forbruket av storfe og kjøttbiprodukter, noe lavere enn i NIBIOs beregninger, mens beregninger for forbruket av småfe er høyere i FAOs tall. Forutsetningene i FAO-statistikken er allikevel de samme for alle land, og tallene i figuren er derfor sammenliknbare.