Engrosforbruket har vært beregnet for Helsedirektoratet siden 1953, og har først og fremst hatt fokus på selvforsyningsgrad, og ikke hatt som mål å beregne hva vi faktisk spiser. I den offentlige debatten om matvareforbruk benyttes ofte engroforbruket for å angi nordmenns kjøttforbruk.
Engrosforbruket inkluderer også ikke-spiselige deler av dyret, som bein, sener og avskjær, og sier derfor ikke noe om hvor mye kjøtt vi spiser. Hvis engrosforbruket hadde gitt et riktig bilde av forbruket, ville det betydd av vi spiser i underkant av 80 kg kjøtt i året, eller 1500 g i uka.
Beregnet reelt forbruk
Basert på engrosforbruket kan NIBIO gjøre teoretiske beregninger på reelt forbruk av kjøtt i Norge. Det beregnede reelle forbruket er et estimat på hvor mye spiselig, rent, rått kjøtt som er tilgjengelig per capita per år.
Animalia har oppdaterte data på spiselig andel for de ulike husdyrslagene. Disse legges til grunn når NIBIO beregner det reelle forbruket for hvert av dyreslagene, inkludert vilt og øvrige dyreslag. Det benyttes også omregningsfaktorer for beregninger for spiselig vare av importert og eksportert kjøtt, samt på grensehandel. Det er anslått at omtrent 70% av grensehandelen for kjøtt er rødt kjøtt. Kjøttbiprodukter anses å være fullstendig spiselig, og har derfor ingen omregningsfaktor.
Det er i tillegg tatt hensyn til matsvinn i produksjonsleddet, hos grossist, dagligvarehandelen og i husholdningene.