Engrosforbruket er inndelt etter kjøttslagene storfe, kalv, svin, sau/lam, geit/kje/hest, og fjørfe. I tillegg inkluderes vilt, hval og kjøttbiprodukter i Helsedirektoratets engrostall. Derfor er det et avvik mellom engrosforbruket hos Helsedirektoratet og Animalia, et avvik på ca. 6 kg i 2019. I tillegg kommer grensehandelen i Helsedirektoratets rapport. Utover det er engrostallene for de øvrige kjøttslagene til Helsedirektoratet identiske med de Animalia presenterer.
Engrosforbruket – gjenspeiler selvforsyningsgraden i Norge
Engrosforbruket har vært beregnet for Helsedirektoratet siden 1953, og har først og fremst hatt fokus på selvforsyningsgrad, og ikke hatt som mål å beregne det reelle forbruket. I den offentlige debatten om matvareforbruk benyttes ofte engrostallene for å angi nordmenns kjøttforbruk. Hvis engrostallene hadde gitt et riktig bilde av forbruket, ville vi spist ca. 70 kg kjøtt i året.
Beregnet reelt forbruk
Basert på engrosforbruket kan NIBIO videre gjøre teoretiske beregninger på reelt forbruk av kjøtt i Norge. Det beregnede reelle forbruket gir et bedre bilde på hvor mye rått, rent kjøtt som er tilgjengelig per capita per år. I disse beregningene er også vilt, kjøttbiprodukter og grensehandel inkludert. Derfor gjenspeiler dette den totale mengden kjøtt hver og en av oss har tilgjengelig i gjennomsnitt per år, og kan sammenliknes med Helsedirektoratets kostråd for rødt kjøtt i rå vekt.
NIBIO har utarbeidet egne faktorer for å estimere hva produktvekten for de enkelte kjøttslagene er i rent kjøtt. Det finnes også faktorer som brukes for å gjøre tilsvarende beregninger for import, eksport, og grensehandel. Det er anslått at omtrent 70% av grensehandel for kjøtt er rødt kjøtt. Kjøttbiprodukter anses å være fullstendig spiselig, og har derfor ingen omregningsfaktor.
Det er i tillegg utarbeidet andelen svinn i produksjonsledd, hos grossist, dagligvarehandelen og i husholdningene. Her er også utbeining tatt høyde for.
Usikkerhet
Beregnet forbruk er nettopp det; beregnet. Det vil derfor alltid være en viss grad av usikkerhet ved deler av beregningsgrunnlaget. Dette gjelder blant annet for beregninger av svinn, omregningsfaktorer fra helslakt til andelen rent kjøtt, og beregninger av grensehandel. Usikkerheten knyttets ikke bare til underestimering, men også en mulig overestimering av forbruket.