Go'mørning er et fagblad som utgis på web og på trykk. Trykt versjon kommer to ganger i året.
I vinter ble høypatogen fugleinfluensa av typen H5N8 påvist for første gang i Norge. Men hva er dette i forhold til andre fugleinfluensavirus og influensavirus hos mennesker?
Levende dyr er effektive smittespredere hvis de er smittet med salmonellabakterier. Derfor blir importer av levende husdyr fulgt grundig opp av både Mattilsynet og husdyrnæringen. Dyr som krysser grensen på egne ben gir nye utfordringer.
Nye anbefalinger for håndtering av innvendige og utvendige parasitter hos sau er utarbeidet i et samarbeid mellom Animalia, NMBU Veterinærhøgskolen, Veterinærinstituttet, Statens legemiddelverk og Team småfe i Nortura. Både veterinærer og sauebønder vil ha god nytte av anbefalingene – som kan leses på nett eller skrives ut. Det er også mulig å kjøpe ferdigtrykte hefter.
SPF står for Spesifikk Patogen Frihet og er betegnelsen på den høyeste helsestatusen en svinebesetning kan ha i Norge. Hardt arbeid og store investeringer skal løfte norsk svinenæring slik at grisene blir enda friskere.
Enkel og effektiv innsamling og deling av data om dyrehelse som virkemiddel for å opprettholde god dyrehelse, mattrygghet og regelverksetterlevelse er den grunnleggende ideen bak Dyrehelseportalen.
Penicillin er førstevalget ved behandling av luftveisinfeksjoner hos storfe. Men vellykket behandling forutsetter at bakteriene er følsomme. Prosjektet «Norwegian Airways» skal kartlegge hvilke bakterier som forårsaker luftveisinfeksjoner hos storfe i Norge og om det forekommer resistens mot antibiotika.
Grundig kartlegging og bedre diagnostikk gir grunnlag for at mædi kan utryddes. For å lykkes, er det nødvendig med et langsiktig perspektiv 50 år etter at mædi ble introdusert til Norge.
I april i 2021 vil det nye EU-regelverket for dyrehelse tre i kraft. Dette er en del av EØS-avtalen og innføres også i Norge. Prinsippene i det nåværende regelverket blir videreført, men innebærer endringer som Norge må følge opp. For å ha det beste grunnlaget for å forvalte og bevare den gode norske dyrehelsa, blir det nå jobbet med en nasjonal strategi for dyrehelse.
Nylig arrangerte MatPrat og Animalia et miniseminar om virus, zoonoser og husdyrproduksjon. Bakteppet er den pågående koronapandemien og en storm av internasjonale nyhetsmeldinger med mer og mindre sannferdige påstander om koblinger mellom husdyrproduksjon og koronapandemien.
Situasjonen rundt ringorm hos storfe er bekymringsfull. Etter en formidabel innsats og nedgang i antall tilfeller fra over 1000 i 1979 til ni i 2001, er det i skrivende stund 18 besetninger med restriksjoner grunnet påvist smitte.
Koronaviruset oppsto på et dyremarked i Kina. Nå stiller enkelte spørsmålstegn ved om det er hold av dyr som skaper epidemier. Eystein Skjerve, professor i veterinær samfunnsmedisin ved Veterinærhøgskolen NMBU, oppklarer myter og fakta.
Friske dyr trenger beskyttelse. Derfor jobber Mattilsynet kontinuerlig i samarbeid med forskere og næringene selv for å lage regler som forebygger smitte og sykdom hos norske husdyr. Men det er næringene selv som må gjøre jobben.
«Hver fjerde gris kan dø av svinepest» var meldingen fra Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) i november. I Norge er det bekymring for villsvin og utenlandske kjøttprodukter. Sykdomsovervåking, varslingsrutiner, beredskapsøvelser og kontrolltiltak er viktig i arbeidet for å holde Norge fritt for alvorlige dyresykdommer. Men vi må med jevne mellomrom spørre oss om beredskapen er god nok. Hva kan vi gjøre bedre?
Afrikansk svinepest spres i høyt tempo i Europa. Høsten 2018 ble sjukdommen påvist hos villsvin i Belgia. Når smitten kan «hoppe» fra landene lenger øst og til Belgia, kan den også «hoppe» hit.
Uten effektive tiltak vil villsvinpopulasjonen her i landet doble seg hvert tredje år framover og etter hvert komme opp i mer enn 40 000 dyr. Det vil få store negative konsekvenser for planteproduksjon og biologisk mangfold og potensielt være svært alvorlig for svinehelsa.
Norge har en dyrehelsestatus som er unik i internasjonal sammenheng. Vi kontrollerer og sanerer smittsomme sjukdommer andre land har gitt opp å bekjempe. Å bevare denne situasjonen krever kontinuerlig innsats. Effektive smittevernrutiner i alle ledd i husdyrproduksjonen er helt avgjørende.
Forbruket av antibiotika hos norske husdyr er redusert, og forekomsten av resistens er lav. Det kommer som resultat av langsiktig arbeid for god dyrehelse og riktig bruk av antibiotika
Hva er egentlig en skriftlig smittevernplan? Nok et krav uten praktisk betydning? Eller et nyttig verktøy for bonden i arbeidet med å ivareta et viktig konkurransefortrinn, god dyrehelse?
Rød hønsemidd (Dermanyssus gallinae) er bare 1 millimeter stor. Likevel er den en av de største helse- og velferdsutfordringene for norske og europeiske verpehøns.
Uten et effektivt saneringsprogram hadde fotråte raskt spredd seg til store deler av landet og en stor andel av sauebesetningene. Saneringsprogrammet Friske Føtter er en lønnsom investering for norske saueprodusenter. Det er hovedkonklusjonene i to vitenskapelige artikler som har evaluert prosjekt Friske føtter.
Ondarta fotråte ble i oktober påvist på slakteri gjennom det offentlige overvåkingsprogrammet. Gjennom utredning av kontaktbesetninger er det per nå påvist smitte i totalt seks besetninger i Bjerkreim og én i Helleland i Rogaland.
«Smittesikker» er opplæringsmateriell i smittevern for ansatte i norsk husdyrproduksjon. I høst ble alle sju språkversjonene oppdatert med informasjon om testing for MRSA-bakterier.
Helsetjenesten for storfe blir en del av Animalia fra 1. januar 2018. Helsetjenesten skal prioritere helseutfordringer som gjelder alle driftsformer innen melk- og kjøttproduksjon i storfenæringen.
Det estimeres at 40 prosent av saueflokkene i Sveits har fotråte. En plan for bekjempelse er under utarbeidelse, og i den forbindelse ble jeg invitert til Bern for å fortelle om den norske bekjempelsen.
Ekinokokkose er en parasittsykdom forårsaket av innvollsorm av slekten Echinococcus. Sykdommen er blant de mest alvorlige parasittinfeksjonene hos mennesker og som ikke får nok oppmerksomhet, ifølge WHO.
NORM-VET-rapporten for 2016 ble lagt fram 28. september. Den viser en betydelig reduksjon i forekomsten av resistente bakterier hos fjørfe og at Norge har en gunstig situasjon når det gjelder bruk av antibiotika og forekomst av antibiotikaresistens.
Målet i Kontrollprogrammet er at 60 prosent av besetningene skal ta prøve for analyse av BRSV og BCoV i 2017. Å nå dette målet er en utfordring.
Besetningsutbrudd av leddbetennelser hos spelam er et økende problem i store sauebesetninger flere steder i landet. Det kan oppstå omfattende sjukdomsutbrudd til tross for gode rutiner og driftsforhold i besetningen.
Det mest brukte fôrtilsetningsstoffet som brukes for å forebygge koksidiose hos kalkun her i landet er monensin. Å fase ut bruk av monensin for kalkun er mye mer problematisk enn å fase ut narasin i kyllingproduksjonen – blant annet siden vi ikke har en tilgjengelig koksidievaksine for kalkun.
Saueskabb er en A-sykdom som ble utryddet fra Norge for over 100 år siden. Etter at skabbmidden Psoroptes ovis har blitt påvist på kameldyr i Norge, er det ønskelig å finne ut om midd fra lama og alpakka kan smitte til sau.
Siden det første utbruddet med fugleinfluensaviruset H5N8 ble registrert i Ungarn i november 2016, er 29 land blitt rammet. Også Danmark, Sverige og Finland er berørt, mens Norge så langt er blitt forskånet. Nå er vårtrekket i gang, så vær nøye med smittebeskyttelsen!
