SPF – systematisk satsing på friskere gris

Enda bedre dyrehelse bidrar til bedre dyrevelferd, har gunstig effekt på klimaregnskapet og gir dessuten økt inntjening for bonden. Svinenæringen har som visjon at alle norske griser er SPF i 2030.

Begrepet spesifikk patogenfrie (SPF) griser ble utviklet i USA på 1940-tallet. Etter hvert har mange land adoptert konseptet og tilpasset det til egen produksjon. Allerede tidlig på 1970-tallet startet Danmark med utvikling av SPF-systemet i sin svinepopulasjon, og danskene har kanskje det mest omfattende SPF-systemet i verden. Danskenes SPF-system har imidlertid utviklet seg til å bli en kategorisering av besetningene med hensyn til hvilke sykdomsagens som finnes i besetningene. Så en dansk SPF-besetning kan ha flere av mikrobene vi krever at en norsk SPF-besetning er fri for.

Fri for fem agens

En norsk SPF-besetning skal være fri for nysesjuke (toksinproduserende Pasteurella multocida), svinedysenteri (Brachyspira hyodysenteriae), smittsom grisehoste (Mycoplasma hyopneumoniae), smittsom lunge- og brysthinnebetennelse (Actinobacillus pleuropneumoniae, APP) og skabb (Sarcoptes scabiei). Den norske svinepopulasjonen ble erklært fri for smittsom grisehoste for mer enn ti år siden, og svinedysenteri, nysesjuke og skabb forekommer svært sjelden. Derfor er APP er den største utfordringen. Denne bakterien forekommer i de aller fleste svinebesetninger som ikke har SPF-status, men forårsaker ulik grad av sjukdom.

Mange forestiller seg nok at SPF-grisen er en sårbar porselensgris i et sterilt miljø. Det er ikke tilfellet. SPF-grisen er like robust og enda friskere enn gris i konvensjonelle besetninger, og det er akkurat like høye krav til dyrevelferd i SPF-besetningene som i andre besetninger.

Hvorfor SPF?

Om et dyr eller en besetning utvikler sjukdom eller ikke er en balansegang og samspill mellom smittestoff, management, miljø og immunstatus. Blir det mye smittestoff kombinert med dårlig miljø eller lav immunstatus hos dyra, ender det ofte med sjukdomsproblemer. Når smittestoffet er borte, blir det ikke sjukdom. Det er dette vi utnytter ved omlegging til SPF.

Andre sjukdomsfremkallende mikrober enn de som forårsaker SPF-sjukdom forsvinner ofte i omleggingsprosessen som en bieffekt, og svineprodusenter med SPF-besetninger har ofte et mer bevisst forhold til smittevern. Dette fører til lavere smittepress og som oftest færre problemer også med andre sjukdommer.

Friske griser trenger ikke medisiner

Friske griser betyr lavere kostnader og mindre arbeid for bonden. Det gir også et lavere forbruk av antibiotika. Det brukes mindre antibiotika i norsk husdyrhold enn i noe annet land i Europa, og forekomsten av resistente bakterier i norsk svineproduksjon er svært lav. To av de vanligste årsakene til bruk av antibiotika til gris er mage- og tarmsjukdommer (inkludert svinedysenteri) og luftveisinfeksjoner (inkludert smittsom lunge- og brysthinnebetennelse, APP). Omlegging til SPF vil redusere antibiotikaforbruket ytterligere.

Bedre resultater og mindre klimaavtrykk

Ingris årsstatistikk viser at SPF-besetninger har bedre produksjonsresultater både for purker, smågris og slaktegris. Beregninger gjort på et reelt gårdsbruk viser at omlegging til SPF reduserte klimagassutslippene med 13 prosent. I den beregningen ligger det forbedring i smågristilvekst fra 505 til 680 g/dag og forbedring i slaktegristilvekst på 950 til 1020 g/dag. Dette gjelder en ren landsvin foredlingsbesetning med forbedret fôreffektivitet for alle aldersgrupper (Friskere gris – med SPF, Norsvin, 2019).

SPF-produksjon reduserer altså klimaavtrykket og bidrar til en mer bærekraftig produksjon med bedre helse, dyrevelferd og mindre bruk av antibiotika.

Bedre kontroll på vanlige helseproblemer

I Norge startet arbeidet med SPF med et prosjekt som ble ledet av Norsvin på midten av 90-tallet. Målet var å kunne tilby gris dokumentert fri for toksinproduserende Pasteurella multocida og Actinobacillus pleuropneumoniae. På den tiden opplevde man ofte problemer med APP og nysesjuke i norske svinebesetninger, og det fantes ingen dokumentert metode for medisinsk sanering for disse mikrobene. Utbruddene kunne være svært tapsbringende og vanskelig å få kontroll på. I september 1996 startet det praktiske arbeidet med å etablere den første SPF-foredlingsbesetningen. Besetningen var ferdig etablert i juni 1997 i Trøndelag og startet opp med avkommene etter tolv purker. Disse er opphavet til de aller fleste norske SPF-griser.

For å sikre forsyningen av SPF-griser i den norske svinepopulasjonen i årene som fulgte, ble det etablert ytterligere to SPF-foredlingsbesetninger, én i Hedmark og én i Rogaland i henholdsvis 1999 og 2006. Dermed var det etablert en SPF-foredlingsbesetning i hvert av de store svineområdene i Norge. De neste årene var det få avlsbesetninger som konverterte til SPF, men på begynnelsen av 2000-tallet ble mange bruksbesetninger konvertert ved saneringer.

Hvordan skjer omleggingen?

Den beste måten å redusere problemer med infeksjonssjukdommer på er å fjerne smittestoffet som skaper utfordringene i besetningene. En slik fjerning av smittestoff kalles sanering. Å konvertere en konvensjonell svinebesetning til SPF krever mye planlegging, tid og ressurser. Produsenten må sammen med rådgivere fra slakteri og andre aktuelle instanser legge opp et løp som er gjennomførbart.

Når produksjonen skal konverteres, blir besetningen solgt eller slaktet, og nye SPF avlsdyr kjøpes deretter inn. Grisehus, utstyr, inngangsparti og utlastingsområde gjennomgår så en grundig rengjøring og desinfeksjon. Huset bør stå tomt i ca. 3 uker før nye SPF-purker kjøpes inn fra en SPF-avlsbesetning. Mange svineprodusenter bruker dette oppholdet i svineproduksjonen til å gjøre forbedringer i grisehuset som kan bidra til en mer effektiv og smittesikker drift i besetningen. Når tomtiden er over, skal driften startes opp igjen med nyinnkjøpte purker. Gjennomføres saneringen på riktig måte og med påfølgende gode rutiner for drift og smittebeskyttelse, er det liten risiko for å mislykkes.

Omfattende testing

I 2017 vedtok svinenæringen at alle som konverterer besetningen sin til SPF må gjennomgå et testregime for å verifisere at saneringen har vært vellykket. Det tas prøver fra griser i ulike aldersgrupper.

Så lenge ikke smittsom grisehoste forårsaket av bakterien Mycoplasma hyopneumoniae forekommer i Norge, er det ikke krav om at disse prøvene tas i forbindelse med prøvetaking til SPF. En stor andel av landets svinebesetninger screenes for denne bakterien gjennom det offentlige overvåkings- og kontrollprogrammet hvert år.

Når besetningen byttes ut, følges et testregime med to prøveuttak. I henhold til dette regimet går det ca. tre måneder fra første prøveuttak til eventuell SPF-godkjenning. Prøver skal kun tas fra griser født i besetningen etter sanering, dvs. tidligst fire måneder etter første grising.

Når det skal testes i besetning som har en ukjent helsestatus, er testregimet mer omfattende. Da tar det ca. 18 måneder før eventuell SPF-godkjenning. Analyser for APP, svinedysenteri og nysesjuke skal hver tas ut sju ganger, mens frihet for skabb skal kontrolleres minst fire ganger i samme periode.

Kontinuerlig helseovervåking

Etter at en besetning er SPF-godkjent, følger kontinuerlig helseovervåking for å beholde statusen. Det er ulike krav for avlsbesetninger og bruksbesetninger, med hyppigere kontroll i avlsbesetningene. Helseovervåkingen er delvis risikobasert, så det er hyppigst prøvetaking for de mikrobene det er størst risiko for å finne. I avlsbesetningene må det tas ut prøver for APP tre ganger årlig. Resten av mikrobene må kontrolleres minst én gang årlig for at SPF-status skal opprettholdes. I bruksbesetningene er kravene til testing enklere. Der kreves prøvetaking for alle mikrober hvert andre år.

Klare mål for SPF-status

En samlet norsk svinenæring har ambisiøse mål når det gjelder etablering av nye SPF-besetninger. Norsvin vedtok i 2016 en målsetting om at alle avlsbesetninger skal ha SPF-status innen 2024, og en visjon om at samtlige svinebesetninger skal ha SPF-status innen år 2030. Norsvin har etablert en plan for omstilling av foredlingsbesetningene, dvs. besetningene i toppen av avls- og helsepyramiden . I Helsetjenesten for svins «Strategi for Helse og velferd hos svin 2016-2019» var det mål om at 25 prosent av slaktegrisen skulle være SPF innen 2019. Dette målet ble ikke nådd, men mellom 15 og 20 prosent av griser levert til slakt i 2019 var SPF. For å oppnå målsettingene om å konvertere svinebesetningene til SPF, må kompetanse bygges i hele svinenæringen.

I august 2020 har hver fjerde avlsbesetning konvertert til SPF, og ca. 100 bruksbesetninger med purker har SPF-status. Dette øker tilgjengeligheten av SPF-livdyr slik at flere besetninger kan sanere og legge om til SPF-produksjon også nedover i avls- og helsepyramiden.

Avls- og helsepyramiden i svineproduksjonen skal sikre god avlsframgang og helse for grisene. All omsetning av gris mellom besetninger skal foregå nedover i pyramiden. Avlsbesetningene blir fulgt tett opp av veterinær og rådgiver, og det tas jevnlig prøver som skal sikre at man raskt oppdager eventuell sjukdom.

Fotograf : Animalia

Krever høyere smittesikkerhet 

For å sikre at de fem SPF-sjukdommene ikke kommer inn i SPF-besetningene, er smittesikkerheten ofte høyere enn i konvensjonelle besetninger. Dette inkluderer en velfungerende smittesluse, gode inn- og utlastingsrutiner for både dyr og utstyr og god skadedyrkontroll. I smitteslusa er det ofte krav om at besøkende dusjer før de går inn i besetningen.

Introduksjon av sjukdom via innkjøpt gris er en av de største risikofaktorene for reinfeksjon. Logistikken rundt flytting av griser inn og ut av besetningen må derfor planlegges og reguleres nøye slik at smitterisikoen blir så lav som mulig. Ved innkjøp av dyr anbefales det å sette dyrene i karantene, for i størst mulig grad sikre at de ikke tar med seg sjukdom inn i besetningen. De innkjøpte grisene holdes i en separat avdeling eller et separat hus i en definert periode, vanligvis et par uker, før de settes inn sammen med resten av besetningen.

Noen utfordringer

SPF-grisen er friskere og like robust som annen gris. Likevel har det dukket opp nye utfordringer i enkelte besetninger.

Transportsjuke er en av disse utfordringene. Den forårsakes av en bakterie (Glaesserella parasuis) som forekommer naturlig i luftveiene hos grisen. Fra tid til annen får bakterien ekstra gunstige vekstforhold, for eksempel på grunn av stress. Dette kan føre til sjukdomsutbrudd hos grisene. Blant SPF-griser har det forekommet utbrudd av transportsjuke uten noen åpenbar forklaring. Næringen samler kunnskap som vi forventer vil bidra til å forhindre disse utbruddene.

Den ene av de fem SPF-mikrobene, APP-bakterien som kan føre til smittsom lunge- og brysthinnebetennelse, er utbredt i norske svinebesetninger. SPF-griser har ikke utviklet immunitet mot APP og vil derfor kunne utvikle alvorlige luftveislidelser dersom de blir smittet.

De aller fleste reintroduksjonene av APP i SPF-besetninger er kommet i områder med mange svinebesetninger som ligger relativt nært hverandre. Kilden til smitte blir ofte ikke klarlagt. Overføring mellom besetninger forekommer som oftest via introduksjon av smittede dyr, enten ved trynekontakt eller ved dråpesmitte over korte avstander. Studier bekrefter at APP kan fraktes via luft mellom besetninger, men kun over korte avstander (100 meter). Det er likevel mye som tyder på at godt smittevern på gården er det viktigste ettersom mange SPF-besetninger lever med APP tett «rundt veggene» uten at de får utbrudd i besetningene. Ved etablering av nye SPF-besetninger anbefales en viss minimumsavstand til nærmeste konvensjonelle besetning.

Stor, men lønnsom omlegging

Å konvertere til SPF er en krevende og kostbar prosess. Mange arbeidstimer må legges ned for å tømme, vaske og desinfisere grisehuset. I tillegg får man et opphold i produksjonen som gir tapte inntekter i en periode. Grisene må slaktes og nye avlspurker kjøpes inn. Purkebesetninger får et opphold på minst 13 uker mellom siste grising før sanering og første grising etter sanering (Friskere gris – med SPF, Norsvin, 2019). Prisen for hele saneringsprosessen varierer fra besetning til besetning. Beregninger fra noen år tilbake tyder likevel på at besetningene tjener inn investeringen forholdvis raskt fordi produksjonen blir mer effektiv, og det betales et SPF-tillegg ved salg av smågris. Bedre produksjonsresultater, bedre dyrevelferd, mindre sjukdom og et lavere fôrforbruk gjør at saneringsinvesteringen som oftest er tilbakebetalt i løpet av fire til seks år.

Arbeidet med omlegging av svinepopulasjonen til SPF er et viktig arbeid for enda friskere gris, bedre dyrevelferd og redusert klimaavtrykk – i sum en mer bærekraftig produksjon.