Nye anbefalinger for håndtering av parasitter hos sau
Fotograf: Animalia/ Grethe Ringdal
Nye anbefalinger for håndtering av innvendige og utvendige parasitter hos sau er utarbeidet i et samarbeid mellom Animalia, NMBU Veterinærhøgskolen, Veterinærinstituttet, Statens legemiddelverk og Team småfe i Nortura. Både veterinærer og sauebønder vil ha god nytte av anbefalingene – som kan leses på nett eller skrives ut. Det er også mulig å kjøpe ferdigtrykte hefter.
Første kapittel handler om generelle anbefalinger for håndtering av parasitter hos sau. Her står det grunnleggende som alle bør lese. Har du utfordringer med enkelte parasitter, som f.eks. rundormen Haemonchus contortus, så kan du lese om det i spesielle kapitler som er viet hver parasittgruppe. I tillegg inneholder anbefalingene egne kapitler om prøvetaking og tiltak mot resistens.
Kjernebehandling og tilleggsbehandling
Hvor i landet du bor har mye å si for hvilke parasitter som gir problemer fordi det henger tett sammen med klimaet. Flere av parasittene som krever spesielle behandlingsopplegg gir problemer bare i enkelte områder. Dette kan skape forvirring og føre til unødvendige behandlinger i andre områder. Derfor har vi laget et skille mellom to behandlingsopplegg, såkalt kjernebehandling og tilleggsbehandlinger.
Kjernebehandling omfatter behandlinger mot rundorm som er nødvendig i de fleste sauebesetninger i Norge. All parasittbehandling ut over dette er tilleggsbehandlinger som kun skal brukes ved problemer/sjukdom pga. ulike parasitter, f.eks. Haemonchus (blodsugende løpeorm), koksidier, store leverikter, flått og fluelarver. Behovet for tilleggsbehandlinger vurderes i samråd med lokal veterinær ut fra symptomer, prøvetaking (avføringsprøver) og driftsforhold/beitebruk. Tilleggsbehandling må ofte tilpasses ut fra hvordan problemet arter seg.
Unngå resistens
I en del besetninger og beitelag er det vanlig praksis å behandle alle søyer ved slipp i utmark. Dette er som regel unødvendig og kan bidra til utvikling av resistens. Besetninger som pleier å behandle søyene ved slipp i utmark bør ta avføringsprøver for å sjekke om behandlingen virkelig er nødvendig. Vi vil oppfordre til at beitelaget vurderer prøvetaking for dette formålet som en god investering.
Forebyggende behandling mot koksidiose hos lam er utbredt i Norge. I mange flokker behandles alle lam hvert år uten nærmere vurdering av behovet. Ved høyt smittepress pga. intensiv bruk av vårbeitene er dette ofte nødvendig for å unngå sjukdom, men i en del besetninger er det mulig å redusere behandlingsomfanget.
Norge er det første landet i verden som har påvist resistens mot virkestoffet toltrazuril som brukes for å behandle koksidiose hos lam. Dette er bekymringsfullt, og det finnes per i dag ingen alternative midler mot koksidiose. Vi må derfor i større grad vurdere behovet for behandling ut fra hvilke lam som er mest utsatt for sjukdom og smittepress på vårbeitene.