Kan lama og alpakka smitte sau med skabbmidd?

Saueskabb er en sterkt kløende, allergisk hudbetennelse forårsaket av skabbmidden Psoroptes ovis. Parasitten er en hvit, i underkant av 1 mm lang midd, så vidt synlig for det blotte øye. Alle stadier av midden er i stand til å overleve opptil ti dager utenfor verten, men voksne hunnmidd kan overleve opp til tre uker ved høy fuktighet og lav temperatur. Hunnene lever i 4-6 uker på huden og legger i alt 30-80 egg. P. ovis spres fra dyr til dyr ved direkte kontakt, men spredning til nye dyr via et forurensa miljø og rester av infiserte ulldotter forekommer.

Opptrer hos flere arter

Psoroptes ovis kan også finnes hos geit, storfe, hest, kanin og kamelider. Tidligere ble Psoroptes-midd angitt å være flere ulike arter, som ofte ble navngitt etter dyrearten de ble funnet på. Det er ikke mulig å skille P. ovis fra ulike verter ved mikroskopiske undersøkelser, og genetiske undersøkelser har konkludert med at det dreier seg om én art. Likevel kan ulike genotyper av P. ovis foretrekke ulike vertsdyr, og ulike stammer kan også ha ulik evne til å forårsake sykdom hos vertsdyret.

I Norge er det siden 2015 påvist P. ovis i tolv lama- eller alpakkabesetninger. Middene er funnet i ørene på dyrene. I de fleste positive besetningene er det kun funnet ett positivt dyr med relativt få midd. Dyr med kliniske symptomer er bare påvist i tre besetninger.

I lovverket er saueskabb definert som infeksjon med P. ovis. Det vil si at alle påvisninger av denne midden, uavhengig av dyreart, skal håndteres som en A-sjukdom. Ett av de sentrale spørsmålene etter at midden ble påvist på kameldyr i Norge, er om P. ovis fra lama og alpakka kan smitte over på sau og gi saueskabb. Det er lite å finne i litteraturen om artsspesifisitet og overføring av midden mellom kameldyr og sau.

Forsøk med poding

Høsten 2016 ble det påvist P. ovis på en lama i en besetning på Østlandet. Den hadde tydelige symptomer på ørebetennelse, og det var store mengder P. ovis i begge ørene. Lamaen og tre lam fra den samme besetningen ble kjøpt inn og flyttet til forsøksdyravdelingen på Veterinærinstituttet. To av lammene sto sammen i ett rom og ble podet to ganger med en måneds mellomrom rett på huden med midd fra lamaen. Det siste lammet gikk sammen med lamaen i et annet rom og var utsatt for «naturlig» smitte. Lammene ble observert for kliniske symptomer og prøvetatt over en periode på to måneder. Det ble ikke påvist symptomer eller midd på lammene. Symptomene i ørene på lamaen ble mildere i løpet av forsøket.

Ved Moredun Research Institute i Skottland smitter de rutinemessig sau med P. ovis eksperimentelt.  Ved smitte med P. ovis fra sau ser de vanligvis symptomer på saueskabb etter få dager. Midd ble samlet fra lamaørene i Norge og sendt til Skottland hvor de ble podet på sau innen ett døgn etter uttak. Heller ikke i denne smittemodellen ble det påvist kliniske symptomer eller oppformering av midd.

Mindre smittefare enn fryktet

Resultatene fra forsøkene tyder på at stammen av P. ovis som ble funnet i lamaørene ikke lett lar seg overføre til og oppformere seg på sau. Men det må tas forbehold: Selv om lammene ikke var klippet, sto de under tørre forhold med god fôring under forsøket. Erfaringer fra Norge på 1800-tallet og fra andre land viser at symptomer på saueskabb oftest ses hos uklipte dyr om vinteren under forhold med dårlig fôring i et fuktig miljø.

Videre genetiske studier av midd isolert fra ulike arter vil kunne gi mer informasjon om det er mulig å skille P. ovis isolert fra ulike dyrearter og om ulike varianter gir ulik grad av kliniske symptomer. Slike undersøkelser er i gang ved Veterinærinstituttet i samarbeid med utenlandske partnere.

Undersøkelsene så langt gir ikke grunnlag for å konkludere om P. ovis fra kameldyr kan overføres til og gi sjukdom hos sau, men resultatene tyder på at smittefaren og sjukdomspotensialet er mindre enn fryktet. Sammen med resultatene fra overvåkningsprogrammet for P. ovis og obduserte kameldyr, samt erfaringene fra behandling og prøvetaking i smitta besetninger de  siste to årene, vil denne kunnskape