Folk vil ha mer kunnskap om virus, zoonoser og husdyrproduksjon

– Verden har forandret seg. Det merker vi også i forskning.no. Folk vil vite, ha mer kunnskap, sa Nina Kristiansen, daglig leder og redaktør i forskning no.
Hun var moderator på dette frokostseminaret. Fire forskere sørget for kunnskapspåfyll og brakte med seg ulike perspektiv med relevans til denne komplekse materien.

Virus

Første perspektiv og helt grunnleggende er innsikt i og forståelse for hvordan virus virker og spres. «Virus, ikke løver, tigre eller bjørner, sitter øverst på livets næringskjede, og inntar rolle som alfarovdyr som utnytter alt og ikke selv blir utnyttet». Med dette sitatet fra to amerikanske forskere som bakteppe, ga Espen Rimstad, professor i virologi ved NMBU, et lynkurs i koronavirusenes slektskap og evolusjon for så å gå nærmere inn på zoonotiske aspekter av viruset bak korona- pandemien – Sars-Cov-2. Det er vist at piggene utenpå Sars-Cov-2 spaltes lett, og dette gjør viruset farligere. Vi har ikke full innsikt i opphavet, men flaggermus er sannsynlig opprinnelig reservoar, og andre pattedyr er mellomliggende vert.

Viruset kan også ha fått egenskaper som gjør at det lettere kan tilpasse seg til mennesket. Forståelse av hvordan virus kan krysse artsgrenser kan bidra til å redusere risikoen for fremtidige zoonotiske hendelser, mener Rimstad.

Zoonoser

Andre perspektiv og like viktig er innsikt i og forståelse for hvordan zoonoser oppstår og spres. At et nytt koronavirus kunne overføres fra flaggermus til mennesker og få global spredning har forskere forutsett. Zoonoser er smittsomme sykdommer som kan overføres mellom dyr og mennesker. Zoonoser kan overføres via mat, luft- og dråpesmitte, direkte kontakt, via såkalte vektorer og gjennom indirekte kontakt. Dr.med.vet. og fagansvarlig for zoonosearbeidet på Veterinærinstituttet, Hannah Joan Jørgensen, opplyste at den årlige Zoonoserapporten viser at vi generelt har en heldig zoonosesituasjon når det gjelder matproduserende dyr i Norge. Hun redegjorde for hvordan folkehelse og dyrehelse påvirker hverandre og satte kunnskap om zoonoser inn i den nåværende koronasammenhengen. Forsøk har vist at husdyr og kjæledyr er lite mottakelige for Sars-Cov-2, og det er ingenting som tyder på at husdyr er reservoar for viruset som har forårsaket koronapandemien.

Én verden – én helse

Et tredje perspektiv illustrerer sårbarhet og gjensidig avhengighet mellom menneske, dyr og miljø. Det er lenge siden begrepet «én helse» ble etablert, men alvoret og realiteten rundt det har først nylig fått bred aksept innen internasjonale vitenskapsmiljøer.

Én verden – én helse er nå slagord som flere og flere forskere tar innover seg. Jørgensen mener at dette perspektivet vil øke den globale evnen til å forutse og møte fremtidige pandemier. Hun får støtte fra overlege ved avd. for smittevern og bered- skap ved Folkehelseinstituttet, Ernst Kristian Rødland. Han illustrerte betydningen av én helse ved å vise til WHOs liste over de ti største truslene mot menneskers helse.

Luftforurensning og klimaforandringer, influensapandemier, antibiotikaresistens, zoonotiske infeksjonssykdommer som Ebola og denguefeber viser med all tydelighet at global helse er et landskap i endring. Og effektiv medisin forutsetter tettere samarbeid nasjonalt og internasjonalt, på tvers av humanhelse-, dyrehelse-, og miljø- og klimasektoren.

Økologi og demografi – reiser og handel

Det fjerde perspektivet drøfter opprinnelse, sammenhenger og konsekvenser. Eystein Skjerve, professor i veterinær samfunnsmedisin ved NMBU, stadfestet at årsaken til de fleste nye infeksjoner har vært kjent lenge. Opprinnelsen til de aller fleste er gammel tropisk regnskog i Sentral-Afrika og Sørøst- Asia, Malaysia og Australia. Alle influensa- og koronavirus stammer fra ville dyr og eksisterer i det økologiske triangelet med mennesker (økende antall), husdyr (økende antall, men endret drift) og ville dyr (redusert antall). Vi må altså tenke geografi og økologi tillegg til være oppmerksomme på negative effekter av reising og handel hvis vi skal forebygge utbredelsen av pandemier. Og det dummeste vi gjør er å innskrenke tropisk regnskog, slår Skjerve fast.

Matbårne sykdommer oppstår i hovedsak i vestlig landbruk og handelsbasert husdyrhold. Det er viktig å skille mellom hvordan nye virus introduseres og spredning. Når det gjelder det aktuelle koronaviruset, er ville dyr sannsynlig kilde. Og spredningen har skjedd mellom mennesker – ikke via husdyr, sier Skjerve.

Virus sitter øverst på livets næringskjede og inntar rollen som alfarovdyr.

Kunnskap, smittevern og samarbeid

Norsk husdyrhold er i utgangspunktet godt rustet til å møte pandemier. Vi har god dyrehelse, friske dyr med generelt god motstandskraft, svært lavt antibiotikaforbruk, aktiv overvåking og god hygienestandard. Men Norge er også en del av verden, og virus kjenner ingen grenser. Rådene fra de fire forskerne kan oppsummeres slik: Virustrusselen er reell og må møtes med kunnskap, forebyggende smittevern for å sikre friske husdyr, og samarbeid. Økt bevissthet om kompleksiteten i global matproduksjon og -forsyning vil kunne bidra til mindre sårbar matproduksjon i en globalisert verden.