NORM-VET 2017: Målretta tiltak har effekt

Hvert år utgis NORM/NORM-VET – en felles rapport for anti- biotikaresistens i mikrober isolert fra folk, fôr, næringsmidler og dyr. Rapporten presenterer også bruken av antibiotika til folk og dyr i Norge. I 2017 var det i tråd med EUs krav hovedfokus på storfe og svin når det gjelder matproduserende landdyr. I tillegg ble det her i Norge gjennomført en undersøkelse av blant annet MRSA blant avlsdyr i fjørfepopulasjonen.

Lavere antibiotikabruk

Årets NORM-VET-rapport framhever at regjeringens mål om ti prosent reduksjon i bruken av antibiotika til matproduserende landdyr i perioden 2013-2020 er nådd. Rapporten presiserer at dersom reduksjonen i dyrepopulasjonen tas med i regnestykket, er nedgangen 9 prosent. Totalt ble det solgt 4017 kilo (grossisttall) aktiv substans i 2017 til matproduserende husdyr. Da er oralpasta til hest trukket fra, og forbruket var 7,7 mg/PCU (mg/kg biomasse). Til storfe, småfe, gris og fjørfe ble det i all hovedsak brukt penicilliner og kun i svært liten grad preparater som defineres som kritisk viktige for humanmedisinen.

Fortsatt lite resistens

Rapporten beskriver en lav forekomst av resistens hos såkalte indikatorbakterier hos norske husdyr, inkludert avlsdyr av fjørfe. Forekomsten av overførbar resistens mot tredjegenerasjon cephalosporiner (kritisk viktige) ble kun påvist i noen få isolater fra levende dyr, men ikke fra kjøtt. Den reduserte forekomsten hos foreldredyr i kyllingproduksjonen gjenspeiler funn i fjørfenæringas egen handlingsplan mot resistens. I likhet med tidligere ble ikke karbapenemase-produserende enterokokker påvist i verken mat eller dyr. Karbapenemaser er et «reserve- antibiotikum» som ikke er tillatt til bruk på matproduserende dyr i EU/EØS-land. Den mest vanlige LA-MRSA-typen (CC398) ble ikke påvist hos svin i 2017.

Den norske husdyrpopulasjonen regnes som fri for salmonella, som kun ble påvist i et fåtall tilfeller. I disse tilfellene ble det ikke påvist noen form for resistens. Det rapporteres om nedsatt følsomhet mot streptomycin og kinolon hos henholdsvis ca. 30 og 20 prosent av Campylobacter coli-isolater hos svin. Nivået er likevel blant de laveste i Europa, men det sees en økning i Norge som samsvarer med utvikling hos både mennesker og dyr i andre land. Hos mennesker påvises det i Norge hovedsakelig Campylobacter jejuni.

Langsiktig arbeid ligger bak

Rapporten framhever at husdyrnæringa, sammen med veterinærer og bønder, har jobbet systematisk med å redusere bruken av antibiotika til norske husdyr over lang tid. Forebyggende helsearbeid, sjukdomsbekjempelse, avl og en restriktiv bruk av antibiotika er grunnleggende forutsetninger for å oppnå den gode dyrehelsa Norge har i dag. Flere alvorlige smittsomme dyresjukdommer er utryddet gjennom flere tiår med målretta innsats. Avl og forebyggende helsearbeid har gitt oss robuste dyr med lav forekomst av hverdagssjukdommer.

I fjor lanserte husdyrnæringa sin felles handlingsplan mot antibiotikaresistens med mål om å videreføre dette viktige arbeidet. De viktigste tiltakene er det kontinuerlige arbeidet med å ivareta og forbedre norsk dyrehelse sammen med forsvarlig og riktig behandling av sjuke dyr.