Dyrehelseportalen sikrer nødvendig helseinformasjon

Ideen om en felles helseportal som virkemiddel for å opprettholde vår gode dyrehelsesituasjon kom opp i en intern rapport i Mattilsynet i 2008. Bakgrunnen for rapporten og ideen var at dyrehelse som satsingsområde var blitt nedprioritert i Mattilsynets første år. Samtidig ble trusselbildet stadig mer komplekst. God og løpende oversikt over alle dyrehelsehendelser ble pekt på som virkemiddel for å holde oversikt, dokumentere og oppdage eventuelle endringer tidlig.

Mattilsynet realiserte aldri ideen. Men med innfasingen av EUs hygienepakke og krav om omfattede matkjedeinformasjon 24 timer før slakting, fikk kjøttbransjen et sterkt insitament til å realisere tiltaket. TINE og Geno har hele tiden vært viktige pådrivere og avtaleparter i Dyrehelseportalen.

Ett rapporteringssted for veterinærer

Privatpraktiserende veterinærer har tradisjonelt i liten grad rapportert helseopplysninger direkte, men dokumentert i besetningens helsekort og i egne journaler. Dette bildet endret seg med innføringen av VetRegforskriften fra 2012. Den setter krav om at all utlevering av medisiner til matproduserende dyr skal rapporteres til Mattilsynet. Gjennom Dyrehelseportalen har veterinærer en effektiv kanal for rapportering til Mattilsynet. Samtidig ble de innrapporterte helsedataene også tilgjengelig som matkjedeinformasjon til slakteriene og i husdyrkontrollene uten merarbeid for produsenten.

Helt siden arbeidet med Dyrehelseportalen startet, har det vært en målsetting at dette også skal være kanalen for rapportering av seminbesøk. Denne funksjonen kom på plass nå i høst. All seminrapportering må nå skje på Dyrehelseportalen eller i journalsystemer som sender data til portalen. Fra høsten 2020 blir de samme helsebesøksopplysningene også brukt til beregning av tilskudd til veterinærreiser fra staten. De mest brukte journalsystemene for produksjonsdyrveterinærer har datautveksling med Dyrehelseportalen.

Matkjedeinformasjon (MKI) for slakteriene

Implementeringen av EUs hygienepakke i 2010 medførte nye krav til hvilken informasjon som skal foreligge før slakting. I årene etterpå har det blitt gradvis avklart hva dette betyr under norske forhold. Dyrehelseportalen er en generisk løsning for matkjedeinformasjon der alle slakterier kan hente all ekstern matkjedeinformasjon fra en felles kilde og kombinere dette med egne opplysninger om innmeldte dyr til slakt og slakteplan mm. I tillegg har Mattilsynet besluttet å videreføre ordningen med kontrollspørsmål om matkjedeinformasjon på kjøreseddelen som en sikkerhet for at produsenten er bevisst sitt ansvar også for forhold som systemet ikke fanger.

Per desember 2020 gir Dyrehelseportalen følgende matkjedeinformasjon:

• Om dyreholdet er registrert i Husdyrregisteret
• Offentlige restriksjoner som f.eks. båndleggelser som følge av mistanke om sjukdom
• Helsestatus for enkeltdyr og flokker med diagnoser og eventuell behandling, med markering av dyr der tilbakeholdelsesfristen ikke har gått ut
• Tidligere resultater fra utvidet sjukdomsregistrering (USR), med markering dersom disse har vært på et nivå som krever ekstra oppfølging ved kommende slakting
• Tidligere ante-mortem (AM) og post-mortem diagnoser (PM), med markering dersom disse har vært på et nivå som krever ekstra oppfølging ved kommende slakting
• Tidligere klassifiseringsresultater dersom disse har vært på et nivå som krever ekstra oppfølging ved kommende slakting (særlig lite kjøttsatte eller magre slakt)
• Produksjonsform storfe
• KSL-status
• Status dyrevelferdsprogram svin

Bedre og raskere helsedata til husdyrkontrollene

Helseopplysninger i husdyrkontrollene har tradisjonelt blitt rapportert av rådgivere eller produsenter på grunnlag av opplysningene veterinæren har notert i helsekortet. Dette fungerte ganske godt i Kukontrollen, men i alle andre husdyrkontroller har det vært en stor underrapportering. I alle kontroller gikk det lang tid fra hendelsen skjedde til den ble rapportert. Når husdyrkontrollene nå får helseopplysninger direkte fra Dyrehelseportalen, betyr det mer, sikrere og ferskere data i alle husdyrkontroller. Det gir et bedre grunnlag for forebyggende helsearbeid i den enkelte besetning og et langt bedre grunnlag for effektiv avl for helse.

Dyrehelseportalen henter grunnlagsdata fra Produsentregisteret, Mattilsynets husdyrregister og Statens legemiddelverks register over registrerte medisiner – FEST. Gjennom å tilby veterinærene disse grunnlagsdataene, skal registreringsarbeidet bli lettere og datakvaliteten bli bedre.

Ulike formål støtter oppunder hverandre

Et grunnleggende prinsipp med Dyrehelseportalen er at en helsehendelse bare skal rapporteres én gang og ett sted – deretter være tilgjengelig for alle som har et rettmessig behov for opplysninger om denne hendelsen. Det er bare et nødvendig minimum av data som deles. Når bruksområdene for Dyrehelseportalen utvides, er målet at det også skal bidra til mer fullstendig rapportering, for eksempel ved at flere veterinærer nå vil rapportere når dette også er grunnlag for å få tilskudd til reise fra Landbruksdirektoratet.