Besetningsutbrudd av leddbetennelser hos lam

Leddbetennelser hos lam er en infeksjon i ett eller flere ledd, og sjukdommen opptrer ofte i løpet av de første leveukene. Mange ulike bakterier kan forårsake leddbetennelser, bl.a. streptokokker, stafylokokker, og Escherichia coli. Smitteveien ved leddbetennelser hos spelam er ofte gjennom navlestrengen, med videre spredning av bakteriene med blodet. Bakteriene kan også komme fra sår eller smitte gjennom munnen. Når bakteriene spres rundt med blodet, vil det ofte medføre betennelser i indre organer i tillegg til i leddene.

Besetningsutredninger

Slike omfattende sjukdomsutbrudd er en stor belastning for produsentene som rammes, både med tanke på dyrevelferd, tidsbruk og økonomi. For å finne ut mer om årsaker og risikofaktorer, gjennomførte Helsetjenesten for sau et prosjekt i lammingssesongen 2016. Prosjektet var et samarbeid med Veterinærinstituttet og privatpraktiserende veterinærer i to områder med mye problemer med leddbetennelser de siste årene. Det ble gjort en utredning av forholdene i ni store sauebesetninger i Nord-Norge og på Østlandet. Fem av besetningene ble valgt ut fordi de har hatt mye problemer med leddbetennelser de siste årene. Kun to av disse fikk problemer med leddbetennelser i 2016. Av de fire besetningene som opprinnelig var valgt ut som friske kontrollbesetninger, fikk to besetninger store sjukdomsutbrudd i 2016.

Utredningen omfattet:

• Besetningsbesøk av Helsetjenesten for sau med gjennomgang av rutiner og driftsforhold samt registreringer av bl.a. hygiene, dyretetthet, temperatur og luftfuktighet. Besøkene ble gjennomført litt uti lamminga, så utbruddene hadde startet i de besetningene som hadde sjukdom.
• Registreringer av leddbetennelser og andre sjukdommer våren 2016.

Forekomst av sjukdom

I løpet av undersøkelsen hadde enkelte av besetningene omfattende utbrudd av leddbetennelse hos lam. Omfanget i de ni besetningene varierte fra kun sporadiske tilfeller til behandling av ca. 40 prosent av lammene (se tabell 1). I alle besetningene startet sjukdomsutbruddene et godt stykke uti lamminga. Omtrent 2/3 av lammene ble sjuke i løpet av den første uka etter fødsel, med flest tilfeller på dag fire og fem etter lamming.

Siden mange av sjukdomstilfellene opptrer tidlig etter fødsel, ble det i miljøregistreringene fokusert mest på forholdene i fødeavdelinga hvor lammene blir smittet. Registeringer fra fjøs med mye leddbetennelse indikerer at høy fuktighet i innemiljøet og løs avføring hos søyene oftere ble funnet i besetninger med utbrudd. I flere av de friske besetningene som har hatt utbrudd tidligere år, har fôringsregimet blitt endret slik at fôringa nå er mindre intensiv med redusert kraftfôrmengde.

Miljøforhold påvirker

Dyretettheten varierte en del mellom besetningene, og flere av de friske besetningene hadde lavere dyretetthet enn en del av besetningene med sjukdom. Flere av besetningene som har hatt utbrudd av leddbetennelser tidligere år, men ikke hadde sjukdom i 2016, har redusert dyretettheten ved å skaffe mer avlastningsplass i lamminga. De praktiserende veterinærenes erfaring er at det å øke arealet per dyr har hatt god effekt i en del besetninger. Bruk av tørt fôr i lammingsperioden bidrar også til et bedre innemiljø.

Bakteriefunn i ledd

Den klart vanligste bakterien som ble funnet både i Nord-Norge og på Østlandet var Streptococcus dysgalactiae. S. dysgalactiae er også funnet i andre store besetninger med utbrudd av leddbetennelse i Norge de siste årene. Det er begrenset med kunnskap om S. dysgalactiae hos sau. Fra England er det kjent at bakterien er en viktig årsak til besetningsutbrudd av leddbetennelse, men vi vet lite om hvor den finnes i fjøs og dyr, smitteveier, oppformering og spredning. Helsetjenesten for sau vil jobbe videre med å kartlegge smittedynamikken rundt S. dysgalactiae og også undersøke mulighetene for å få laget en vaksine på grunnlag av bakteriestammene funnet i Norge.

Helsetjenesten for sau vil takke bøndene som stilte opp i dette prosjektet og de praktiserende veterinærene som har vist stort engasjement for problemstillingen med leddbetennelser, og har vært pådrivere for å starte dette prosjektet.

En mer omfattende versjon av denne saken er publisert i Sau og Geit nr. 2/2017.

FAKTA:

Tiltak for å forebygge utbrudd av leddbetennelse           

• Tilpass saue- og lammetall til areal i lamminga
• Ha nok hjelp i lamminga slik at arbeidsmengden kan håndteres
• Legg lammingstidspunkt slik at lammene kan slippes ut tidlig
• Riktig, men ikke for sterk fôring. Unngå løs avføring
• Bruk det tørreste grovfôret i lammingsperioden
• Tett, tørt og trekkfritt (TTT) underlag til lammene
• Råmelk, raskt og rikelig (RRR)
• Tenk hygiene og smittevern i lamminga, både ved fødselshjelp, merking, bruk av sonder, smokker o.l.
• Tilstrekkelig ventilasjon for å redusere fuktigheten i fjøset
• Vask og tørk ut fjøset i løpet av sommeren