Villsvin – en overhengende trussel

To nye rapporter setter søkelys på sprednings- og skadepotensialet villsvin har her i landet. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har utredet på oppdrag fra Miljødirektoratet og Mattilsynet, AgriAnalyse på oppdrag fra Bondelaget, Norsvin og Animalia. Konklusjonene i de to rapportene er sammenfallende: Sprednings- og skadepotensialet er stort. Populasjonen i Norge er i dag på ca. 1000 dyr med tilhold øst i Østfold, Akershus og Hedmark. Uten en aktiv forvaltning vil bestanden doble seg hvert 2-3 år og utvide utbredelsesområ- det med minst 2,5 km årlig. Framtidig utbredelsesområde vil være lavlandet nord til Trøndelag. En framtidig popula- sjon på 40 000 dyr er et forsiktig anslag, sannsynligvis blir den større. Et varmere klima vil legge til rette både for en større bestand og en raskere vekst.

Stort skadepotensial

Villsvin er en fremmed art i dagens Norge og vil forårsake skade på både naturlige plantesamfunn og fauna. Selv om ulven er en naturlig predator av villsvin, vil neppe dagens nivå av ulv ha noen vesentlig effekt på bestandsutviklingen. I landbruket vil villsvin forårsake skader på avling, behov for inngjerding, behov for å endre driftsopplegg og valg av kulturplanter for å bli mindre attraktiv for villsvin. I tillegg kommer skader i parker, kirkegårder, idrettsplasser o.l. og helt andre typer skader som trafikkulykker som følge av påkjørsler og bittskader på hunder. Alt dette er konsekvenser av villsvin, og omfanget av skade er en direkte følge av bestandsstørrelsen. Ved en eventuell introduksjon av husdyrsjukdommer som eksempelvis afrikansk svinepest, som villsvin vil bidra til å opprettholde og spre, vil de negative konsekvensene av villsvin bli langt større.

Negativ økonomisk verdi

Sverige har i dag en villsvinstamme på over 200 000 dyr, og avskytingen har steget fra noen få tusen dyr årlig til over 100 000 i dag. Der er 40 prosent av dyrkajorda berørt av villsvin. Det er beregnet at 7 prosent av totalavlingen går tapt som følge av villsvinskader. Det er beregnet at hvert villsvin som blir skutt har forårsaket skader for 5000 kr mer enn verdien av slaktet. Samtidig er det åpenbart at grunneiere som får utbytte av jakta, men i liten grad rammes av skadene, vil ha en annen vurdering, og at dette kan gi grunnlag for konflikter.

Helsetrusler

Afrikansk svinepest (ASP) brer seg nå i Europa fra øst. Både spredningen og utfordringene med effektiv bekjempelse er nært knyttet til villsvinbestanden. Dersom villsvinet får bre seg her i landet, og Afrikansk svinepest kommer via Sverige, vil situasjonen være svært alvorlig. Afrikansk svinepest er i dag den største helsetrusselen mot svineholdet i hele Europa.

Generelt vil alle virussjukdommer som kan ha et reservoar i villsvinpopulasjonen bli langt vanskeligere å bekjempe effektivt hvis de skulle bli introdusert dersom vi har en stor villsvinstamme. I tillegg til ASP, er det sjukdommer som munn- og klauvsjuke og klassisk svinepest. En stor villsvinstamme vil generelt sette nye krav til biosikkerhet i svineholdet. En forsvarlig utendørs svineproduksjon vil være svært vanskelig. Sjukdommer som i dag finnes her i landet, men på et lavt nivå, som salmonella og parasittene trikiner og toxoplasma, vil øke som følge av en stor villsvinpopulasjon. Dette vil kunne få direkte negativ effekt på folkehelsa.

Behov for aktiv forvaltning

Selv om norske myndigheter har en ambisjon om å holde landet tilnærmet fritt for villsvin, er ikke dagens forvaltning tilstrekkelig. I AgriAnalyses rapport lanseres et mål om å unngå grisende villsvinpurker vest for ei linje avgrenset av Haldenvassdraget i sør, Bjørkelangen og Glomma videre nordover. For å oppnå dette foreslås flere nye tiltak:

• Fortsatt fri avskyting, jakttid hele året bortsett fra at purker er fredet 3 mnd. på våren.
• Mulighet for å felle purke og kull i områder der ynglende villsvin ikke skal forekomme.
• Innføring av skuddpremie.
• Forbud mot fôring.
• Oppretting av fellingslag og en aktiv innsats fra Statens naturopp- syn i områdene vest for Haldenvassdraget – Glomma.