Go'mørning

Go'mørning er et digitalt fagmagasin. Klikk på nedoverpilen rett under denne boksen for å sortere innholdet etter tema.

De fleste dyr er reine, og mattryggheten er faktisk god

Skitne dyr til slakt gir utfordringer for mattryggheten ved kjøttet som produseres og for velferden til dyra. Nå styrker en samlet næring innsatsen ytterligere.
Fisk inneholder langt mer miljøgifter enn kjøtt og meieriprodukter

I Dagsnytt18 tirsdag 4.6 uttalte Linda Granlund, divisjonsdirektør folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet at innholdet av miljøgifter i fisk er omtrent det samme som i kjøtt. Det er alvorlig at en representant for myndighetene så bevisst feilinformerer. Fisk inneholder generelt langt mer miljøgifter enn kjøtt og meieriprodukter.
Nei, vi vet ikke om planteerstatninger er bedre enn kjøttprodukter

I forskning kan man ikke trekke bastante konklusjoner fra enkeltstudier. Det behøver man store kunnskapsoppsummeringer for å kunne gjøre.
Forskning i husdyrbruket

God forskning kombinerer kreativitet, logikk, systematikk, struktur og dokumentasjon. Metoder og resultater skal kunne etterprøves og forutsetningene spores for at konklusjonene skal kunne kritiseres og forbedres. Nedenfor ser vi på drivere for og utfordringer i forskningen.
Husdyrnæringen må bruke forskningen strategisk

FoU-aktivitet er resultat av langsiktig kontinuerlig arbeid, mange prosesser, enda flere aktører og mange måle- og kontrollpunkter. Så hvordan kan vi som næring sikre kvalifiserte kollegaer i framtida, nødvendig kunnskap og tekniske løsninger?
Offentlige prosesser svekker matsikkerheten

Den geopolitiske situasjonen, ettervirkningene av en global epidemi og globale konsekvenser av klimaendringer gjør matsikkerhet til en mer reell problemstilling enn på mange tiår. Flere offentlige utredninger det siste halvåret har behandlet dette, og noen har kommet med forslag til nye mål.
Klarer vi å samhandle om “One health”?

Noen smittestoffer kan gi sjukdom hos mange forskjellige dyrearter, inklusive mennesker. Mange såkalte «emerging diseases» er zoonoser som stammer fra dyr, men som utgjør en trussel også for folkehelsa og miljøet. «One Health», eller én-helse-begrepet er i dag globalt anerkjent som en faglig og forvaltningsmessig felles plattform for å bekjempe helsetrusler mot folk, dyr og miljø. Men hvor langt har vi kommet i å praktisere «én helse» ved konkrete hendelser?
Forslag til nye kostråd vil drastisk redusere matproduksjonen i Norge

Kunnskapsgrunnlaget som skal sikre bærekraftige kostråd er faglig og vitenskapelig oppsiktsvekkende dårlig, og vil dramatisk svekke vår matsikkerhet.
Vokt deg for kua – den er løs...

… og det skal vi være glade for.
Bransjen bør engasjere seg i forskning

Forskning er en forutsetning for kunnskapsbasert matproduksjon. Forskning tar tid, koster mye penger og kan noen ganger oppleves som virkelighetsfjernt. Alternativet, synsingsbasert matproduksjon, er mye dårligere og dyrere i det lange løp.
Dette er Ikke bærekraftig, Gunhild!

Gunhild Stordalen la i romjulen fram en ukemeny i Dagbladet som angivelig skal få «både deg og planeten sunn». Menyen inneholder svært lite husdyrprodukter og baserer seg på den såkalte «planetære helsedietten» - også kjent som EAT-dietten. En diett som hevder å være innenfor «planetens tåleevne» og skal kunne følges av alle enten de bor i Elverum eller Sudan.
Færre husdyr gir mindre norskprodusert mat

Med utgangspunkt i forslag fra SV om å kutte forbruket av rødt kjøtt, har det de siste månedene pågått en debatt mellom forskere, NOAH og ulike fagorganisasjoner i landbruket om hva konsekvensene av en slik reduksjon vil være. Det har blant annet blitt hevdet at færre husdyr vil gjøre oss mer selvforsynte med mat.
Ikke gjør dette mot barna, NRK

I NRKs første episode av det populærvitenskapelige programmet rettet mot barn og unge – «Ikke gjør dette mot klimaet» hevdes det at storfe og sau vil føre til at det blir flere steinras i fremtiden.
Mer proteiner i kjøtt enn bønner

Den siste tiden har det vært mye oppmerksomhet rundt kjøttkakene til de eldre på Oslos sykehjem som blir modifisert. I stedet for å lage tradisjonelle kjøttkaker med bare kjøtt, har man en gang i måneden erstattet 20 prosent av kjøttet med fababønner.
De livsviktige proteinene

Animalske matvarer er blant annet en viktig kilde til protein i kostholdet vårt og avgjørende for selvforsyningsgraden av protein. Kjøtt, egg og melk er matvarer som nordmenn har vært avhengig av gjennom generasjoner. Kostholdet har alltid avspeilet ressursgrunnlaget. Ser man på de siste 60 årene, har inntaket av animalske proteiner vært tilnærmet stabilt.
Vi produserer stadig mer mat med mindre klimautslipp

Stortingets energi- og miljøkomite avga nylig sin innstilling om klimameldingen. For en fortsatt bærekraftig norsk matproduksjon er det avgjørende at politikerne forstår at det er få som har gjort mer enn den norske bonden når det gjelder å redusere i klimautslipp per produsert enhet.
Kunnskapsbasert husdyrproduksjon øker ikke risikoen for pandemier

Norge har svært god dyrehelse, og resistensen mot antibiotika går faktisk ned, skriver Ole Alvseike på forskersonen.no
Mer fakta – for helhetens skyld

Husdyrproduksjon og kjøttforbruk står på samfunnsdagsorden. Antall interessenter som engasjerer seg øker. Det er bra. Temperaturen kan være høy. Det må vi tåle. Presisjonsnivået i debatten kan tidvis være lav. Det er en utfordring.
Koronasjokket: Hvilken vei bærer framover?

Zoonoser, virus og korona har nå fylt spaltemetere i månedsvis. Det synes å ha vært et sjokk og en hard leksjon spesielt for den rike og moderne verden som er vant til at problemer løses og helst rammer «de andre».
Vi må følge regelverket!

Faren min er nesten åtti år og pensjonist. Han jobbet i mange år som regnskapsfører i et firma som i all hovedsak hadde bønder som kunder. Landbruksregnskap var hans fag, og som autorisert regnskapsfører deltok han på kurs hvert år. Det var et krav i regelverket. Det ble ikke stilt spørsmål ved om han skulle gå på kurs, fra verken faren min eller arbeidsgiveren hans.
Personlig ansvar

NRK Brennpunkts film «Griseindustriens hemmeligheter» ligger noen dager bak oss, og det er tid for å komme videre med å bearbeide det den dokumenterte.
Passiv villsvinkontroll eller aktiv forvaltning?

Det har i løpet av høsten kommet to rapporter om villsvin. Begge peker på potensialet for rask vekst i populasjonen og hvilke konsekvenser det vil få.
Ufullstendig folkeopplysning om kjøtt

Andreas Wahl ønsker å gi oss sannheten om kjøtt i Folkeopplysningens første episode. Jeg vil legge til tre grunnleggende deler av sannheten som Wahl har unnlatt å ta med og som er nødvendig for en helhetlig forståelse av temaet.
Økt behov for overvåkning og årvåkenhet

Det er en langsiktig trend at dyrehelsa er under press. Risikobildet endres som en sum av flere faktorer. Globalisering med økt reising og handel, og økt bruk av utenlandsarbeidskraft er sannsynligvis det viktigste. Men klimaendringer og introduksjon av nye arter trekker i samme retning. I randsonen av det tradisjonelle matproduserende landbruket ser vi også en økende vilje til å ta risiko. Det kommer først og fremst til uttrykk gjennom ambisjoner om import av levende dyr.
Norske forhold drukner i det globale perspektiv

I midten av juni arrangerer EAT for femte gang sin årlige konferanse i Stockholm. Utgangspunktet for konferansen er å sette søkelyset på bærekraftig matproduksjon, kosthold og helse.
Tettere oppfølging – for dyras skyld

Den pågående tilsynskampanjen i slaktegrisbesetninger i Rogaland, og de foreløpige resultatene som kommer ut, er en kraftig påminnelse om at det er en stor variasjon i kvaliteten på slaktegrisbesetninger. Det viser også at enkelte produsenter har en holdning til dyr og dyrevelferd som er uakseptabel.
Lite rosenrødt rundt rosa kjerne

Mattilsynet advarte i august mot å spise ikke gjennomstekte hamburgere. Kommentator Joachim Lund i Aftenposten slo likevel et slag for sine stekevaner i sin spalte. Fagfolk fra Nofima og NMBU ga umiddelbart tydelige og gode reaksjoner mot aviskommentatoren. For hvem har ansvaret når noen blir alvorlig syke? Nettopp ansvar mener kjøttbransjen noe om.
Én helse – løft blikket

Muligheten for at resistente bakterier kan smitte fra produksjonsdyr eller mat til mennesker er blitt symbolet på «one health» eller én helse-begrepet i norsk offentlighet. Det er en forsnevring av begrepet i mer enn en forstand. Én helse; det tverrfaglige og tverrsektorielle perspektivet og erkjennelsen av sammenhengen mellom mennesker helse, dyrs helse og forholdene i miljøet vi deler, er nyttig og viktig for å forstå og bidra til å løse framtidas helseutfordringer. Men det er avgjørende å kunne sortere de mindre og de større problemstillingene. Det gjelder å løfte blikket.
Faktabasert kunnskapsformidling i en postfaktuell verden

Faktabasert kunnskapsformidling er nærmest et mantra i Animalia. Kjøttets og eggets posisjon i et sunt norsk kosthold utfordres fra mange kanter. Mange av debattene preges av halvsannheter og myter, og vi bruker mye energi på å formidle fakta som grunnlag for en edruelig debatt. Av og til treffer vi en nerve og klarer å trenge gjennom støyen. Ofte treffer vi ingen- ting og ser ikke skogen for bare trær. Kommentarfeltene i sosiale medier bobler over, og nøkterne fagfolk har bare lyst å trekke ned rullgardinen, la debatten gå sin skjeve gang og konsentrere seg om faget sitt.

Go'mørning

De fleste dyr er reine, og mattryggheten er faktisk god

Fisk inneholder langt mer miljøgifter enn kjøtt og meieriprodukter

Nei, vi vet ikke om planteerstatninger er bedre enn kjøttprodukter

Forskning i husdyrbruket

Husdyrnæringen må bruke forskningen strategisk

Offentlige prosesser svekker matsikkerheten

Klarer vi å samhandle om “One health”?

Forslag til nye kostråd vil drastisk redusere matproduksjonen i Norge

Vokt deg for kua – den er løs...

Bransjen bør engasjere seg i forskning

Dette er Ikke bærekraftig, Gunhild!

Færre husdyr gir mindre norskprodusert mat

Ikke gjør dette mot barna, NRK

Mer proteiner i kjøtt enn bønner

De livsviktige proteinene

Vi produserer stadig mer mat med mindre klimautslipp

Kunnskapsbasert husdyrproduksjon øker ikke risikoen for pandemier

Mer fakta – for helhetens skyld

Koronasjokket: Hvilken vei bærer framover?

Vi må følge regelverket!

Personlig ansvar

Passiv villsvinkontroll eller aktiv forvaltning?

Ufullstendig folkeopplysning om kjøtt

Økt behov for overvåkning og årvåkenhet

Norske forhold drukner i det globale perspektiv

Tettere oppfølging – for dyras skyld

Lite rosenrødt rundt rosa kjerne

Én helse – løft blikket

Faktabasert kunnskapsformidling i en postfaktuell verden