Mer fakta – for helhetens skyld
Fotograf: Animalia/ Jonas Ruud
Husdyrproduksjon og kjøttforbruk står på samfunnsdagsorden. Antall interessenter som engasjerer seg øker. Det er bra. Temperaturen kan være høy. Det må vi tåle. Presisjonsnivået i debatten kan tidvis være lav. Det er en utfordring.
Manglende helhetsperspektiv eller et ubalansert faktabilde kan bidra til at det fattes politiske beslutninger som kan få langsiktige og dramatiske konsekvenser for norsk husdyrproduksjon, norsk selvforsyning og forbrukerne.
En grunnleggende verdi i Animalia er at vi skal være anerkjennende. Vi skal respektere andres meninger og verdier og være tydelige i vår egen argumentasjon. Vår rolle i samfunnsdebatten er først og fremst å tilføre faglige analyser og fakta. Det innebærer at vi må forklare og oppklare viktige forhold som påvirker debatten. For å illustrere dette, vil vi bruke noen påstander fra ordskiftet rundt husdyrproduksjon og kjøttforbruk.
Norsk husdyrproduksjon er basert på importert fôr. Kyllingen spiser i hovedsak soya fra Brasil. Nei, grunnmuren i norsk husdyrproduksjon er faktisk norske fôrressurser. For alle husdyrproduksjoner sett under ett er ca. 80 prosent av alt fôret planter som har vokst i Norge. Men det er variasjon mellom produksjonene. I beregninger publisert i “Kjøttets tilstand” fant vi at saueproduksjon har høyest norskandel i fôrrasjonen med 96 prosent. Mest importert fôr er det i slaktekyllingfôret med rundt 60 prosent. Det betyr slett ikke 60 prosent importert soya. Nesten 80 prosent av kyllingfôret er karbohydratråvarer.
Vi spiser over 75 kilo kjøtt per år, og det har økt voldsomt. Nei, vi spiser i gjennomsnitt ca. 52 kg kjøtt årlig, og i underkant av 40 kg er rødt kjøtt. Totalt sett har forbruket av kjøtt holdt seg stabilt over flere år. Det har gått noe ned for rødt kjøtt og noe opp for hvitt kjøtt. Vi er blant de landene i den vestlige verden som har lavest kjøttforbruk, og i gjennomsnitt er inntaket av rødt kjøtt innenfor anbefalingen fra Helsedirektoratet.
Det er ikke sant at vi er blant de beste i verden på dyrevelferd. Norsk husdyrhold er industrilandbruk. Jo, vi har dyrevelferd på et høyt nivå enten utgangspunktet er offentlige krav til hold av dyr definert av regelverk eller overordnede dyrebaserte indikatorer som dødelighet og helse. Sammenlignes nisjeproduksjoner i andre europeiske land med norsk regelverk, finnes det eksempler på nisjeproduksjoner med strengere krav. Men sammenlignes dyrebaserte indikatorer som dødelighet og helse, kommer stadig vekk en samlet norsk husdyrpopulasjon bedre ut enn profilerte nisjeproduksjoner utenlands. Begrepet industrilandbruk er verken presist eller definert, men definitivt ment negativt. Faktum er at vi, selv om besetningsstørrelsen har økt over år, fortsatt har små besetninger her i landet sammenlignet med andre industrialiserte land. Vi har fortsatt et landbruk med basis i familiejordbruket
Norsk landbruk er en klimaversting som i liten grad er villig til omstilling. Landbruket har kuttet utslippene av klimagasser med 6 prosent siden 1990. Som eneste næring har landbruket inngått en frivillig klimaavtale med regjeringen om å kutte eller binde 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i løpet av de neste 10 årene. En viktig del av avtalen er at utslippsmålene skal nås uten å redusere matproduksjonen. Det er åtte satsingsområder, og tiltakene spenner fra å redusere bruken av fossile energikilder til transport og oppvarming til løsninger som reduserer biologiske utslipp fra drøvtyggerne og bruk av fangvekster.
Det enkleste tiltaket for å redusere klimautslipp er å redusere kjøttforbruket. Norge kan erstatte kjøttproduksjon med å dyrke erter og belgvekster. Nei, redusert husdyrproduksjon er blant de klimatiltakene som er vanskeligst å iverksette og som får flest uønskede ringvirkninger – fra redusert matproduksjon, selvforsyning, beiting og sysselsetting, til økt matimport og gjengroing av både dyrkamark og utmark. Det er jorda, klima og vekstsesongens lengde som grunnleggende styrer hva vi kan dyrke, ikke politiske vedtak.
En annen grunnleggende verdi for oss i Animalia er at vi skal være kompetente og ærlige. Vi skal ha høy faglig integritet, dokumentere våre standpunkter og tilstrebe åpenhet i all kommunikasjon. Vårt nyttårsforsett er fortsatt å engasjere oss i debatten ved både å dokumentere og tilrettelegge fakta på en enda bedre måte for å bidra til helhetsperspektivet.