Forskning i husdyrbruket

Problemer og kriser er «gull» for forskningen. Det sies at man aldri må unnlate å bruke en krise til forbedring. Ekte kriser kan indikere hva og hvor utfordringene er.  

Behovene er store i alle retninger, ressursene er begrenset og ideene mange. Derfor trengs det prioritering av hvilke ideer som skal jobbes videre med. Når en bedrift beslutter hva den investerer i, handler det bl.a. om risiko, inntjeningspotensial, strategisk forankring, kapasitet og kapital. Mange bedriftsledere legger til at magefølelsen er viktigste beslutningsgrunnlag. 

Forskning er et aktuelt verktøy når målet er strategisk viktig, men risikoen stor. Grunnlaget for beslutningene er mye de samme, men formelle strukturer og prosedyrer skal redusere faktoren magefølelse og kameraderi. Likevel, offentlige midler og fellesmidler tildeles i en politisk kontekst, og det vil alltid være et spenningsfelt mellom habilitet og kompetanse. Risiko tas ned ved at det offentlige sponser prosjektene og finansierer nødvendig spesialkompetanse og tilgang til laboratorier.  

Den offentlige støtten er regulert av «Statstøtteregulativet» som definerer prosentvis av totalbudsjettet hvor mye prosjektpartnerne kan få. Behovet for prioritering blir ikke mindre, og prosjektene konkurrerer om felles ressurser.  

Hvordan prioriteres prosjektsøknader? 

«Technology Readyness Level» – den såkalte TRL-skalaen – brukes til å angi hvor langt en teknologi er fra markedet eller praktisk bruk. Skalaen går fra 1 til 9, og jo nærmere praktisk bruk, jo høyere TRL-tall. Slik definerer Innovasjon Norge de ni nivåene for teknologimodenhet (TRL): 

• TRL 1. Grunnleggende prinsipper er observert. Det er gjennomført og dokumentert vitenskapelige observasjoner av teknologiens grunnleggende egenskaper. 
• TRL 2. Teknologikonsept er definert. Det er gjennomført analytiske studier av teknologien, der man vurderer mulige anvendelser. Plan for eksperimentering på TRL3 foreligger.  
• TRL 3. Eksperimentelt konseptbevis (proof of concept) foreligger. Det er gjennomført innledende forskning for å få bekreftet mulige konsepter (proof of concept).  
• TRL 4. Teknologien er validert i laboratoriet. Teknologien er validert i lab-skala, gjennom systematisk utprøving av teknologien for tenkt anvendelse.  
• TRL 5. Teknologien er testet i laboratorieskala, som del av systemløsning under relevante driftsbetingelser. Det foreligger resultater fra testing av integrert systemløsning under simulerte driftsbetingelser. 
• TRL 6. Pilotskala systemløsning validert under relevante driftsbetingelser. Pilotanlegget oppfyller alle funksjonskrav.  
• TRL 7. Fullskala prototype eller demonstrasjonsanlegg i markedsrelevant skala er testet ut under reelle driftsbetingelser.  
• TRL 8. Reelt komplett systemløsning ferdigstilt og kvalifisert gjennom test og demonstrasjon. Siste utviklingstrinn, oppfyllelse av nivået representerer slutten av utvikling av systemløsningen.  
• TRL 9. Teknologien er kommersielt tilgjengelig og har vært i drift over tid under kommersielle rammer og i alle forventede driftssituasjoner. Formål med prosjektet er kommersiell bruk.  

Forskningshøyde og relevans

Forskningshøyde er et kriterium prosjektsøknader vurderes etter. Jo lavere TRL-nivå, jo høyere er risikoen og forskningshøyden. Grunnforskningen har høyest forskningshøyde. Den skal være ambisiøs og utforske det helt ukjente. Forventet praktisk kortsiktig nytte er altså lav, og økt forståelse er i seg selv nok.  

De fleste forskere finner ikke opp «nye hjul», de finner nye måter å bruke hjulene på. Det kalles anvendt forskning, men kan likevel ha både lavt TRL-nivå og høy forskningshøyde. Anvendt forskning forventes å ha høy relevans for samfunnet siden den forsøker å løse konkrete problemer. Industrien argumenterer derfor alltid for å prioritere anvendt forskning, men samtidig være åpne for at uventede funn kan oppstå. 

Vitenskapelig publisering er viktig

Vitenskapelig publisering er viktig i forskningen. Hovedpoenget er at resultatene skal være tilgjengelig for kritikk. Vitenskapens natur er ikke å eie sannheten, men å få til forbedringer og om nødvendig forkaste etablert kunnskap. Publisering har også funksjon som et globalt arkiv. Det er utallige eksempler på «lovende resultater» i interne arkiv fordi forskere eller bedrifter vil hemmeligholde. Når nøkkelpersoner slutter, går kompetansen over i glemselen.  

Publikasjoner er også viktig for merittering. Publiserings- og prosjekthistorikk er faktorer som brukes til å vurdere om den vitenskapelige kompetansen til søkerne til et prosjekt er tilfredsstillende. Vitenskapelig publisering er derfor viktig også for næringsstyrt forskning og innovasjon. Bedriftspartneres økonomiske tilstand, kapasitet og uttrykte interesse vurderes også.  

Forskningsfrihet handler om å kunne publisere resultatene sannferdig og fritt uten risiko for økonomisk motivert kritikk fra arbeidsgiver, press for politisk korrekthet, å miste jobben eller livet. Det er fortsatt relevant og kanskje viktigere enn vi liker å tro. 

Hvor kommer pengene fra?

Søkbare statlige midler til landbruksforskning kommer fra statsbudsjettet gjennom Forskningsrådet eller gjennom midler Norge har kanalisert ut gjennom EUs forskningsprogram. Jo mer grunnforskningsrettet, jo mer statsfinansiering. Avgiftsfinansiert forskning er svært viktig for den anvendte forskningen i landbruket. Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) finansieres gjennom en forskningsavgift på landbruksprodukter, både på nasjonal produksjon og importerte råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer. Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter ble opprettet i henhold til lov av 26. juni 1970 om forskningsavgift på visse landbruksprodukter. I loven heter det blant annet at avgiften er brukernes bidrag til å fremme forskning som skal komme en bransje eller en produksjon til gode. I Ot.prp.nr. 6 (2000-2001) er det lagt til grunn at de ulike sektorer i matvarekjeden som betaler forskningsavgift skal komme rimelig ut med hensyn til fordeling av avgiftsmidlene. 

Avgiften er i dag 0,35 prosent av brutto fakturagrunnlag for råvarer og 0,25 prosent av importverdien på importerte halvfabrikata/ferdigvarer. For norsk produksjon påløper avgiften når råvarene mottas fra produsent. Landbruksdirektoratet krever inn avgiften på egg, kjøtt, melk, korn, vegetabiler og honning. På importerte varer krever Skattedirektoratet inn avgiften. Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA) finansierer forskning og innovasjon i hele verdikjeden fra primærledd til industri- og forbrukerledd. Prosjektene skal dekke viktige kunnskapsbehov og ha god brukermedvirkning. I kjøttsektoren er det slakteriene som trekker avgiften fra oppgjøret til bonden. Midlene overføres til Landbruksdirektoratet.  

FoU-midler over jordbruksavtalen (JA) avsettes årlig over jordbruksavtalen og er øremerket forskning. Midler fra FFL og JA administreres av et styre og benevnes gjerne kun FFL/JA eller bare «Fondene». FFL forvaltes av et styre på 7 personer, mens JA-midlene forvaltes av et styre på 3 personer.