Go'mørning

De livsviktige proteinene

Fotograf:

Animalske matvarer er blant annet en viktig kilde til protein i kostholdet vårt og avgjørende for selvforsyningsgraden av protein. Kjøtt, egg og melk er matvarer som nordmenn har vært avhengig av gjennom generasjoner. Kostholdet har alltid avspeilet ressursgrunnlaget. Ser man på de siste 60 årene, har inntaket av animalske proteiner vært tilnærmet stabilt.

Artikkelen er også publisert på Forskersonen.no

Proteiner er viktig for en rekke prosesser i kroppen. Proteiner består av aminosyrer, og sammensetningen av essensielle aminosyrer er avgjørende for proteinkvaliteten i en matvare. Fisk, kjøtt, melk, ost og egg er proteinrike matvarer. Disse proteinene har høy kvalitet og vi kan utnytte proteinet effektivt.

Kornprodukter, belgfrukter og nøtter er også gode proteinkilder, men har generelt lavere proteinkvalitet fordi innholdet av essensielle aminosyrer varierer. Derfor må disse matvarene kombineres for å oppnå høy proteinkvalitet.

Ifølge Helsedirektoratet bør protein utgjøre 10-20% av energiinntaket fra to års alder. Eldre over 65 år bør ha et noe høyere proteininntak. I dag ligger inntaket i befolkningen på omtrent 15% av energiinntaket, altså innenfor anbefalingene. Dette tilsvarer omtrent 35 kg protein per person i året.

Ut fra samfunnsdebatten om matproduksjon og kosthold kan man få inntrykk av at det har vært betydelig økning i inntaket av animalsk protein de siste tiårene. Ser man nærmere på utviklingen av andelen protein fra fisk, egg kjøtt - og meieriprodukter i norsk kosthold, er det overraskende stabilt over de siste 60 årene. Meieriprodukter utgjorde tidligere den største kilden til protein, men samtidig som andelen protein fra meieriprodukter har gått ned, har andelen fra kjøttprodukter økt. Det meste av økningen skyldes at vi spiser betydelig mer fjørfe. Kjøttprodukter er i dag den største kilden til protein i det norske kostholdet og tilfører omtrent 10 kg protein i året, fulgt av meieriprodukter og korn på henholdsvis underkant av 10 kg og 8 kg protein. Meieri- og kjøttprodukter utgjør altså nesten to tredjedeler av proteininntaket.

Til sammenlikning får vi omtrent 1 kg protein årlig fra nøtter, erter, bønner og linser til sammen. Dette er hovedsakelig importerte varer. På 50-tallet var omtrent 4,5 kg av proteininntaket fra fisk, mens det er i dag er redusert til 2,5 kg protein per person i året.

Det er altså ikke nytt at kjøtt – og meieriprodukter har en vesentlig betydning i kostholdet. De har utgjort omtrent 20 kg av proteininntaket vårt i mange år. Å fullt ut erstatte dette med proteiner fra korn, belgfrukter, nøtter og andre matvarer fra planteriket, vil bli svært krevende for de aller fleste.

Det er mulig å øke norsk produksjon av planter som kan spises direkte av mennesker betydelig, men ikke først og fremst av planter med høyt proteininnhold. For eksempel viser beregninger fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) at det er teoretisk mulig å øke proteinproduksjon av erter og åkerbønner til 4 kg protein per person i året.