Go'mørning

Koronasjokket: Hvilken vei bærer framover?

Fotograf: Animalia/ Caroline Roka

Zoonoser, virus og korona har nå fylt spaltemetere i månedsvis. Det synes å ha vært et sjokk og en hard leksjon spesielt for den rike og moderne verden som er vant til at problemer løses og helst rammer «de andre».

Vel, det burde kanskje ikke ha vært så sjokkerende. Vi har to typer lover; naturlovene og lover vedtatt av mennesker.

Problemet med de første er at de ikke lar seg endre, og de bryr seg ikke om mennesker liker dem, plages eller dør av dem. Glem høna og egget, virusene var først. Virusenes tilstedeværelse i alt levende er som en naturlov. De har bidratt til sykdom og død siden tidenes morgen.

Jammen, det må da finnes en medisin? Nei, virus er døde partikler av arvestoff, så det er altså ingenting å drepe. Kroppen kan håndtere en del virus, men ikke alle. Kanskje kan vi hjelpe kroppen med vaksine, men det er det ingen som vet. De fleste vil komme over sykdom – men ikke alle.

DA trenger vi en syndebukk! Dessverre er det mange som nå benytter situasjonen til å fremme sine hjertesaker: Miljøaktivister, dyrevernsaktivister, flaggermusforkjempere, veganaktivister, vaksinemotstandere, osv. Det går utover det bestående; landbruket, det økonomiske systemet, kapitalismen, vaksine-program og «you name it».

Argumentasjonen går på kryss og tvers med varierende grad av redelighet og dokumentasjon. Det oppleves frustrerende for alle at også de man ikke er enig med skal kunne uttrykke seg og spre effektivt hva de føler.

Industrielt landbruk har ikke skylda. Men det betyr ikke at megastore enheter er uproblematiske. Det betyr ikke at alt er bra i konvensjonelt landbruk. Men noen faste punkter kan det være greit å orientere etter:

  • Husdyravl skaper ikke dyr med dårlig immunforsvar. På noen dyrearter er genmaterialet i kommersielle besetninger relativt likt (fjørfe), men globalt er det flust av hønse-gener. Problemstillingen er derimot relevant der estetiske egenskaper tillegges betydelig verdi, som for eksempel i hundeavl.
  • Husdyrs helse er mye bedre beskyttet enn ville dyr av smitteverntiltak som «reiseforbud», kontaktbegrensinger, forebyggende helsearbeid, medisinsk behandling, overvåking og kontrolltiltak.
  • Husdyr har jevn tilgang til fôr av god kvalitet, mens mange ville dyr går i lange perioder i konstant underskudd. Husdyr har tilgang på levemiljø som beskytter mot rovdyr, vær og vind. Dyr i gode miljøer og god kondisjon er sterkere mot sykdom.

Menneskenes suksess øker risikoen. Vi mennesker vil leve lenge, rikt og i overflod. Vi utvikler avansert medisin for å overleve infeksjoner og livsstilssykdommer, vi reduserer eksponering for farer og ulykker. En bieffekt er at vi ekspanderer som art, inn i for oss nye økologiske nisjer, og villdyrene som var der rykker inn på «våre» leveområder. Det er ikke noe nytt at mutasjoner og nye smittestoff oppstår. Det nye er et volum av global handel og menneskelig reiseaktivitet verden aldri har sett før. Det medfører at vi øker sannsynligheten for nye smittestoff. Når de først oppstår, sprer vi dem med en historisk høy fart.

Kan vi håpe på kunnskapsbasert utvikling? Kompleksitet kjennetegnes av at mange hensyn trenger å balanseres for å finne best mulige totalløsninger.

Verden trenger «vaktbikkjer» som sier fra, og kritiske røster som nekter å akseptere politisk korrekthet og uredelige bortforklaringer. Mest av alt trenger vi å holde balansen. Norsk husdyrbruk har gjennom mange tiår satset på kunnskapsbasert utvikling og etter beste evne tatt tak i utfordringene vi har og har hatt. Vi er avhengige av tilliten forbrukere og politikere har gitt oss. Vi har både mye å lære og å lære bort. Vi har fortsatt en stor jobb å gjøre.