Bønder og veterinærer er førstelinjeforsvaret for smittsomme sjukdommer. Ved mistanke om forekomst eller påvising av smittsom sjukdom, er driftsansvarlig (bonden eller avløser i bondens fravær) forpliktet til umiddelbart å melde fra til Mattilsynet. Ofte vil bonden først tilkalle sin lokale veterinær som så fatter mistanke. Bonden er allerede ved mistanke ansvarlig for å iverksette tiltak for å hindre smittespredning.
Båndlegging og sanering – roller og ansvar i bekjempelsesarbeidet
Mattilsynet vil i neste omgang vurdere tiltak som prøvetaking, båndlegging på mistanke og kartlegging av kontakter. Mattilsynet vil i tillegg informere bonden om hva båndlegging innebærer og aktuelle tiltak som bør iverksettes.
Ved påvising av ringorm, vil Mattilsynet pålegge driftsansvarlig å utarbeide en saneringsplan. For å bli kvitt smitten, gjennomføres sanering i form av vaksinering og jodbehandling av dyra kombinert med vask og desinfeksjon av fjøs for å fjerne miljøsmitten.
Kontakter båndlegges og utredes av Mattilsynet for å finne alle smittede besetninger.
Se også:
- Sanering av ringorm - Trøndelag Bondelag
Soner i regi av næringa vs. soner i regi av Mattilsynet
Tradisjonelt er det Mattilsynet som oppretter soner, særlig ved påvising av alvorlige smittsomme sjukdommer som f.eks. fugleinfluensa (liste 1-sjukdommer). I slike tilfeller gir EUs dyrehelseforordning pålegg om opprettelse av soner svært raskt.
Mattilsynet har også opprettet soner i forbindelse med liste 2-sjukdommer som mædi i Trøndelag, fotråte og skrapesjuke. Ved liste-2-sjukdommer tar opprettelse av soner vanligvis lengre tid. Soner som opprettes i regi av Mattilsynet består erfaringsvis i en mye lengre periode og har mindre rom for justeringer underveis. En soneforskrift basert på nasjonalt regelverk skal normalt ut på høring både når den opprettes og ved endringer.
- Husdyrnæringa har etter hvert god erfaring med å innføre egne tiltak mot ringorm for å støtte opp under arbeidet Mattilsynet gjør når de kartlegger og utreder kontakter.
- Når næringa velger å opprette en sone, og selv vurderer hva som skal gjelde, er en av fordelene at det kan skje svært raskt og at sonene kan justeres både i omfang og hvilke tiltak som gjelder ut fra en felles situasjonsforståelse.
Av føre-var-hensyn kan husdyrnæringa - oftest etter anbefalinger fra Veterinærinstituttet – bli enige om å iverksette frys av livdyromsetning ut av og innen et område. En slik situasjon krever kontinuerlige tilpasninger og avklaringer som følge av resultater av undersøkelser og prøvesvar.
Det er viktig å finne riktig balanse mellom smittebeskyttelse og konsekvenser for den enkelte. Tiltak kan innebære en kombinasjon av soner (rød og/eller gul) og kriterier for omsetning innen eller ut av ei sone. Dette kan for eksempel være veterinærattest også for kalver og ev. krav om vaksinering og jodvask av avlsokser.
Les mer:
- Vurderinger og valg for bekjempelse av ringorm hos storfe – utarbeidet av Animalia på vegne av varemottakere og Norges Bondelag
Husdyrorganisasjonene støtter både produsenter og Mattilsynets arbeid
Husdyrorganisasjonene i Norge er tradisjonelt svært opptatt av å holde husdyrene våre fri for smittsomme sjukdommer og støtter opp om Mattilsynets arbeid med meldepliktige sjukdommer som f.eks. ringorm både for å forebygge verditap på storfehuder, men også for å bidra til å ivareta den enkelte produsent. Det er både en økonomisk og en psykisk belastning å få påvist smitte i egen besetning og måtte gjennomføre en sanering.
Frys i livdyromsetning – sone i regi av Mattilsynet eller næring
Ved alvorlige sjukdommer som munn- og klauvsjuke eller fugleinfluensa, er Mattilsynet pålagt å opprette soner rundt utbruddet i henhold til EU-regelverket. Det er også opprettet soner for mædi på grunnlag av nasjonalt regelverk i Trøndelag, der store deler av gamle Nord-Trøndelag er omfattet og der livdyrsalg ut og inn av sona ble forbudt. Omsetning innen sona kan kun skje på grunnlag av negativ mæditest.
Slike soner har en god effekt i å redusere risiko for smittespredning ved livdyromsetning. Soner i regi av Mattilsynet vil ofte beholdes like over flere år.
At næringa oppretter soner er mer uvanlig, men ble gjort i Rogaland i forbindelse med ringormutbrudd på storfe der. Fordelene er at slike soner kan opprettes og justeres langt raskere enn det som er mulig når soner skal forskriftsfestes og ut på høring.
Næringa bør ta sin del av ansvaret
Storfenæringa er i høyeste grad tjent med at ringorm er en liste 2-sjukdom, da dette legger til rette for at Mattilsynet kan iverksette tiltak for å begrense smittespredning og beskytte friske besetninger. Ringorm medfører tapte inntekt ved salg av huder samt at økte kostnader til vaksinering vil belastes næringa. Omfattende livdyrhandel er også noe som gjør næringa sårbar og utredning av kontakter mer krevende. Det er derfor viktig og riktig at næringa tar sin del av ansvaret for å hindre smittespredning på sjukdommer som står på liste 2, slik som ringorm, selv om det innebærer midlertidige kostnader for både produsenter og bransje mens bekjempelsen pågår.
Se også:
- Roller og ansvar i arbeidet med bekjempelse av ringorm - Norges Bondelag (bondelaget.no)