All gris skal bedøves før avliving. Valg av bedøvingsmetode brukt i kommersielle slakterier støtter seg på dagens kunnskap om fordeler og ulemper ved de ulike metodene. Under ti prosent av griser som slaktes i Norge bedøves med elektrisk strøm, mens over 90 prosent bedøves gruppevis i kammer med høy konsentrasjon av CO2-gass. Basert på en vurdering av fordeler og ulemper ved ulike bedøvingsmetoder og forskning utført i de nordiske landene, er gruppevis bedøving med høy konsentrasjon av CO2-gass vurdert som beste praksis både med hensyn på dyrevelferd og kjøttkvalitet.
Gruppevis gassbedøving – beste praksis
En viktig fordel ved gruppevis gassbedøving er rolig inndriving på dyrenes premisser uten bruk av tvang. Det er liten risiko for menneskelige feil og høy sikkerhet for at grisene mister bevisstheten og forblir bedøvet inntil døden inntrer. Det er også enkelt å oppdage eventuelle dyr som ikke er godt nok bedøvet.
God effekt av mekanisk og elektrisk bedøving forutsetter at dyrene fikseres enkeltvis før bedøving. Det medfører ofte bruk av tvang og dermed stress for dyrene. Det er risiko for feilplassering av skudd eller elektroder, det er utfordringer med å vurdere bedøvingskvaliteten, og i tillegg kan metodene få uheldige følger for kjøttkvaliteten. Det kan også være utfordrende å sikre god stikking (avblødning).
For norsk kjøttbransje har innfasingen av gruppevis gassbedøving vært et viktig tiltak for bedre dyrevelferd ved slakting og en betydelig investering. Ulempene ved bedøving med CO2 med en konsentrasjon på rundt 90 % er at grisene opplever ubehag ved kontakt med gassen, at bevissthetstap ikke er øyeblikkelig og at det er vanskelig å fastslå nøyaktig når de mister bevisstheten. Ubehaget kan omfatte en sviende, prikkende følelse på slimhinner og anstrengt respirasjon. Rundt 10 til 30 sekunder etter eksponering for høye gasskonsentrasjoner sees først uro, så kramper. Forskere i Sverige og Danmark har tidligere vist at grisene opplever et gradvis tap av bevissthet i løpet av 15 sekunder fra eksponering for høye gasskonsentrasjoner.
EFSA-rapport bekrefter kunnskapsgrunnlaget
Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, EFSA, publiserte i juni 2020 en rapport om dyrevelferd ved slakting av gris og vurderinger av risikofaktorer i denne prosessen. Rapportens hovedkonklusjon er at de største risikofaktorene for dårlig dyrevelferd ved slakting av gris er manglende kompetanse hos personalet og dårlige fasiliteter på slakteriet. Rapporten inngår i en serie av vitenskapelige vurderinger av dyrevelferd i slakteprosessen som EU-kommisjonen har bestilt. I Norge er Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) myndighetenes vitenskapelige støtte innenfor dette området.
- Slakting av gris: tiltak for bedre dyrevelferd – VKM
- Welfare of pigs at slaughter – EFSA
En del av EFSA-rapporten oppsummerer velferdsaspekter ved de ulike bedøvingsmetodene i bruk på europeiske slakterier, inkludert bedøving med CO2. For den norske kjøttbransjen bringer rapporten ingen ny informasjon. Den bekrefter både fordelene og ulempene ved bedøvingsmetoden og peker på utfordringer bransjen er klar over.
Ulike resultater fra gassforsøk
Motstandere av gassbedøving viser til forskningsresultater som konkluderer med at tid fra grisene kjenner gassen og til de mister bevisstheten, induksjonsjonsfasen, er 30-60 sekunder og at grisene kan oppleve åndenød, smerter og heftige kramper før tap av bevissthet.
Skandinaviske forskere har tidligere vist at grisene opplever et gradvis tap av bevissthet i løpet av 15 sekunder fra eksponering for høye gasskonsentrasjoner, og at de har redusert grad av bevissthet eller er uten bevissthet når kramper oppstår. Undersøkelser ved norske slakterier viser at det er god kontroll med gasskonsentrasjonen i praktisk bruk. De skandinaviske forsøkene er gjennomført under forhold som tilsvarer de norske.
Flere forskere fra andre europeiske land har kommet til andre resultater. Felles for mange av disse forsøkene er at de er gjennomført i andre typer anlegg enn de som brukes i Norge, hvor det sammenlignet med praksis fra norske slakterier er dårligere kontroll med gasskonsentrasjonen.
Det er utbredt enighet om at man ønsker å minimere ubehaget ved bedøving, og andre gasser og gassblandinger er vurdert. Men forsøk har så langt vist at gassenes ulike egenskaper fører til nye utfordringer som gjør at de ikke kan tas i bruk i kommersielle slakterier. Næringen følger godt med på forskning relatert til alternative metoder og gassblandinger.
Økt oppmerksomhet om metoden
De senere årene har gruppevis gassbedøving som bedøvingsmetode fått økt oppmerksomhet. Eurogroup for Animals, som omfatter 70 dyrevelferdsorganisasjoner, krever et forbud mot bruk av CO2-bedøving innen 2025. Her i Norge ble det sommeren 2018 satt i gang en underskriftsaksjon mot gassbedøving av gris som har fått en viss oppmerksomhet og oppslutning.
Prosjekt for å undersøke bevissthetstap
For den norske kjøttbransjen er det avgjørende å kunne dokumentere at beste praksis følges og at eventuelle beslutninger om endring i praksis tas på et vitenskapelig grunnlag. Både ulike forskningsresultater og offentlig debatt om metoden gjør det relevant å gjennomføre en ny evaluering og vurdering på grunnlag av norske forhold og praksis. Animalia har i samarbeid med NMBU-Veterinærhøgskolen fått utredningsmidler fra «Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri» for å komme nærmere en riktig konklusjon av når grisene mister bevisstheten. Både tidsperspektiv og grad av bevissthet er vesentlig for vurderinger rundt grisenes opplevelse. Forsøket var opprinnelig planlagt gjennomført i november/desember 2019, men prosjektet ble utsatt på grunn av administrative forhold ved NMBU Veterinærhøgskolen og korona-situasjonen. Resultater fra prosjektet som ble gjennomført ved NMBU Veterinærhøgskolen er nå presentert i en vitenskapelig artikkel publisert i Animals (MDPI) i juli 2023.