FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, arrangerte den 14. internasjonale konferansen for matvaredata i Roma 1.-3. september. Denne konferansen ble arrangert første gang i 1993. Over 150 deltakere fra hele verden var samlet til årets konferanse. Totalt ble 100 ulike prosjekter presentert skriftlig, og i tillegg 50 muntlige presentasjoner.
Viktig samlingspunkt
Møtet er organisert av FAO, og er et samlingspunkt for nettverket International Network of Food Data Systems (INFOODS), som består av eksperter på matvaresammensetning. Målet med INFOODS er å forbedre kvaliteten, tilgjengeligheten, påliteligheten og bruken av data om sammensetningen i matvarer.
– Dette var en veldig spennende og interessant konferanse som samlet fagfolk fra mange ulike disipliner. Det overordnede temaet var "Food composition databases-application for healthy diets and sustainable agrifood systems transformation", forteller Karianne Spetaas Henriksen, fagsjef for ernæring i Animalia.
Hun var en av 50 som ble invitert til å holde presentasjon på konferansen. Spetaas Henriksen presenterte resultantene fra tre ulike analyseprosjekt som Animalia har gjennomført i samarbeid med Mattilsynet, Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Opplysningskontoret for egg og kjøtt, Kjøtt og fjørfebransjens landsforbund (KLF) og Nortura SA. Sammen med Mattilsynet og Avdeling for ernæringsvitenskap sendte Animalia inn et sammendrag som beskrev prosjektene og hva vi fant. Med det kom en invitasjon til å presentere prosjektene på konferansen.
Karianne Spetaas Henriksen, fagsjef ernæring Animalia. Foto: FAO / Giulio Napolitano
Resultatene viste at innholdet av fett og fettsyrer har endret seg betydelig i kjøtt fra storfe, lam og svin siden det sist ble gjort tilsvarende analyser. Resultatene henger tett sammen med arbeidet og utviklingen som har skjedd i norsk husdyrproduksjon de siste tiårene. Men det viser også at markedssituasjon og etterspørsel kan påvirke vekt og fettinnhold på slakt.
Erfaringsutveksling
Målet med konferansen er å utveksle erfaringer og finne gode løsninger innen bruk av ulike databaser, analysemetoder og verktøy for å undersøke og samle informasjon om matvaresammensetning. I løpet av de tre dagene ble både suksesshistorier og utfordringer knyttet til dette arbeidet, delt. I mange land har arbeidet med å samle data om matvaresammensetning pågått i tiår. Andre land står i en helt annen situasjon.
– Det er inspirerende å se at prosjektene våre er av interesse for fagfolk og forskere i andre deler av verden, sier fagsjefen.
– Arbeidet vårt er også et godt eksempel på hvordan samarbeid mellom Mattilsynet, UiO og bransjen bidrar til at vi får mest mulig representative og gode data til Matvaretabellen.