Hva leter du etter?

«Dobbelmuskulatur» er ikke ønsket i norsk storfeproduksjon

Husdyrnæringen i Norge har gjennom mange år hatt en uskreven policy om ikke å benytte storferaser med såkalt dobbelmuskulatur, av etiske årsaker og av hensyn til dyrevelferden. Fornyet interesse for denne type avlsmateriale kan gjøre det nødvendig å formalisere standpunktet.


Publisert: 19 okt, 2018 Oppdatert: 19 okt, 2018

Norsk storfenæring baserer seg på funksjonelle dyr med god helse som håndterer omgivelsene sine godt, inne i fjøset så vel som ute på beite.

Fotograf : Animalia/ Grethe Ringdal

 KOORIMP har i år registrert økende interesse for import av avlsmateriale av raser som har dobbelmuskulatur, for eksempel britisk og belgisk blå. Interessen begrunnes med ønske om å øke produksjonen ved å bruke disse rasene til å produsere krysningsdyr til slakt. 

Genetisk defekt 

Den store muskelfylden som kalles dobbeltmuskulatur oppstår som resultat av en mutasjon i arvematerialet til dyrene. Hos noen raser har disse egenskapene blitt brukt bevisst i avlsarbeidet, slik at mutasjonene og måten genene kommer til uttrykk på – såkalt dobbelmuskulatur – har blitt rasetypisk. Dette gjelder først og fremst Belgisk blå, Britisk blå og Piedmontese. Men også andre raser har individer og linjer der dette forekommer. 

«Keisersnittfabrikker» 

På nittitallet hadde bildene av de belgiske muskelbergene en avskrekkende effekt på norske bønder og forbrukere. Det ble også publisert bilder fra «keisersnittfabrikker», der kyrne rutinemessig ble skåret opp for å få ut kalven, under tvilsomme hygieniske forhold. De åpenbare negative implikasjonene for dyrevelferden førte til en klar negativ holdning i norsk storfenæring. 

Men ønske om større kjøttfylde og høy klassifisering av slakt gjør at flere snuser på muligheten for å ta inn sæd av dyr som bærer de såkalt disruptive genene til produksjon av krysningsdyr. Dette øker behovet for å formalisere den eksisterende policyen i aktuelle bransjestandarder. 

Risiko for dyrevelferden 

Det er gode argumenter for at denne bruken også har velferdsmessige implikasjoner. Voksne kyr vil vanligvis ikke lide overlast av å bære og føde en slik krysningskalv. Men kjøp av sæd av raser med genetikk for dobbelmuskulatur fordrer at det finnes renrasede populasjoner i andre land. Og de renrasede dyra er sårbare for skader og dårlig velferd på grunn av muskelfylden. 

Det er mulig at offentlig regelverk vil regulere bruken av denne typen avlsmateriale i fremtiden. Men næringen kan uansett formalisere sin uskrevne policy, for eksempel ved å innarbeide den i KSL-standarden for storfe. Dette kan i så fall medføre at bruk av sæd fra de nevne kjente rasene, i tillegg til kjente individer/linjer i andre raser som uttrykker egenskapen uvanlig stor muskelfylde vil utløse KSL-trekk. Det er tatt initiativ i bransjen for å samarbeide med KSL Matmerk om å utforme forslag til løsning.