- Sakene fra Rogaland viser forhold som er totalt uakseptable og som ikke skal forekomme. Samtidig vil vi understreke at eksemplene ikke er representative for svinenæringa i Norge, sier assisterende fagdirektør husdyr i Animalia, Nina Svendsby.
Mattilsynets årsrapport for dyrevelferd 2016 viser at Mattilsynet i fjor gjennomførte 848 risikobaserte dyrevelferdstilsyn i norske svinebesetninger. Disse tilsynene avdekket kun et fåtall alvorlige forskriftsbrudd med hensyn til dyrevelferd. Dette samsvarer med bildet Helsetjenesten for svin har av næringa.
- Ser vi hele næringa under ett, har det norske grisen det godt. Vi har mange flinke bønder som er glade i dyra sine og som jobber hardt for at dyra skal være friske og trives. De kan mye om dyrevelferd og de samarbeider tett med veterinærer og rådgivere, understreker Svendsby.
Jobber med kompetanse og holdninger
Svinenæringa jobber aktivt med dyrevelferd gjennom kompetansehevende tiltak og holdningsskapende arbeid. De enkelte slakteriene har rutiner for å følge opp besetninger som ikke ivaretar dyrevelferd på en god nok måte. Dyrevelferden skal ivaretas i alle besetninger. Svineprodusenter som ikke ivaretar dyrevelferden skal ikke ha noen framtid i norsk svinenæring.
- Produsenter som driver på en uakseptabel måte er dessverre ikke så enkle å nå med informasjon og rådgiving for bedre dyrevelferd. Derfor er det viktig at Mattilsynet følger opp disse besetningene og sørger for å avdekke kritikkverdige forhold i husdyrproduksjonen, sier Nina Svendsby.
Streng lovgiving i Norge
Dyrevelferden i svineproduksjonen i Norge er svært god sett i et internasjonalt perspektiv. Norge er blant de landene i verden med strengest dyrevelferdslovgiving. Dette sikrer grisen god velferd, med krav til oppstallingsforhold, tilsyn og stell.
Mattilsynet har ansvar for utvikling av regelverket og tilsyn med at det følges. Det som står i lovverket er minimumskrav. Ifølge regelverket er det den enkelte dyreholder som har ansvaret for sine dyr og for at reglene følges.