Målsettingen for arbeidet med handlingsplanen 2015 er effektiv reduksjon av resistente bakterier i norsk fjørfeproduksjon. Handlingsplanen beskriver tiltak innenfor seks områder; Kunnskapsoppbygging, Krav ovenfor eksportør, Overvåking og kartlegging, Smittevernrutiner og –praksis, Antibiotikatilråding og Kommunikasjon.
Ny kunnskap
Flere forskningsprosjekter er i gang eller er innvilget penger for oppstart i 2016. På sikt gir dette ny kunnskap om resistente bakterier. To funn kan trekkes fram fra 2015:
- En pilotundersøkelse viser at kinolonresistente E.coli representerer en lavgradig resistensform som ikke er lett overførbar mellom bakterier.
- En annen studie viser at det i all hovedsak ikke er genetisk likhet mellom ESBL-bærende E.coli hos fjørfe og hos pasienter i Norge.
Omfattende prøvetaking
Eksportørene følges opp i tråd med kravene i handlingsplanen, som blant annet innebærer revisjon av rugerier og krav om fravær av forebyggende behandling med antibiotika. I 2015 har 84 partier med importerte rugeegg av foreldredyr kylling blitt prøvetatt den dagen de klekkes i Norge. Av disse var kun 2 partier positive for ESBL-bærende E. coli.
Totalt 60 og 91 oppals- og rugeeggflokker av kylling ble prøvetatt med funn av ESBL i hhv. 13 og 7 av disse. Prøver som aktørene har tatt, viser en betydelig nedgang i ESBL-forekomst i slaktekyllingflokker de siste par år.
Kalkun var også en del av handlingsplanen i 2015. ESBL- bærende E. coli ble ikke funnet i noen av de totalt 21 prøvene som ble analysert i 2015.
Kurs i vask og desinfeksjon
Det har vært et fokus på informasjon om smittevern og vask og desinfeksjon. Alle rugerier har hatt revisjon og alle oppalere og rugeeggsprodusenter har i løpet av 2014 og 2015 gjennomført vaske- og desinfeksjonskurs.
Svært lav antibiotikabruk
Bruken av antibiotika i slaktekyllingproduksjonen er fortsatt svært lav. Tall fra fagsystemet HelseFjørfe viser at kun fire flokker ble behandlet med antibiotika i 2015, i tillegg til én konsumeggflokk og 15 kalkunflokker. Det pågår forskning for å kunne få til en reduksjon av bruken av antibiotika i kalkunproduksjonen uten at det går ut over dyrenes helse og velferd.
Kunnskapsutveksling er viktig
Antibiotikaresistens har vært et hyppig tema i både fagblader, møter og presse gjennom 2015. Det kan nevnes at det i mai ble det arrangert et nordisk seminar med deltagere fra næring og myndigheter, der tema omfattet resistente bakterier hos flere dyrearter. Videre er det gjennomført en forbrukerundersøkelse og en spørreundersøkelse blant produsenter. Et funn fra sistnevnte er at produsentene er klar over betydningen av såpevask og desinfeksjon for å redusere forekomsten av resistente bakterier, men har et forbedringspotensial hva angår praktiske vaskerutiner. Videre synes mange det har vært mindre motiverende å produsere kylling pga. av all den negative oppmerksomheten.
Et godt og konstruktivt samarbeid mellom alle berørte parter er en grunnleggende forutsetning for å kunne gjennomføre tiltakene i denne handlingsplanen. Derfor hadde kunnskapsutveksling og dialog innad i næringa og mellom næringa og FOU-miljøer og berørte myndigheter høy prioritet også i 2015. Fjørfenæringa har også bidratt aktivt til å spre kunnskap til allmennheten gjennom diverse kanaler.
Arbeidet fortsetter
Resultatene etter to år med tiltak mot resistens har gitt gode resultater. Fortsatt innsats er nødvendig for å opprettholde den positive utviklingen. Bransjen har vedtatt en ny handlingsplan for 2016 som i stor grad viderefører arbeidet fra 2015. God dyrehelse, forebyggende arbeid og godt smittevern i fjørfeproduksjonen er en forutsetning for å nå målet for 2016, som er «Overvåking og reduksjon av resistente bakterier i norsk fjørfeproduksjon».
Kontakt:
Synnøve Vatn
synnove.vatn@animalia.no
Tlf 901 19 695