Av Karianne Spetaas Henriksen, fagsjef for ernæring
NewTools, et fireårig forskningsprosjekt ledet av Folkehelseinstituttet, avsluttes i disse dager. Prosjektet hadde som mål å utvikle kunnskapsbaserte verktøy som kan bidra til et mer bærekraftig matsystem i Norge, både med hensyn til helse, klima og miljø. En helt avgjørende gruppe i verdikjeden for mat har nå blitt spurt om hva de mener det er viktig å holde fokus på – den gruppa er husdyrprodusentene selv.
Norsk og globalt matsystem
Bakgrunnen for NewTools er et velkjent tema: Dagens matsystem forsyner nesten åtte milliarder mennesker med mat, men står samtidig for rundt en tredel av de globale klimagassutslippene og bidrar til tap av biologisk mangfold, forurensning og overforbruk av naturressurser. I tillegg bidrar kostholdet til både overvekt, underernæring og livsstilssykdommer. Sluttrapporten i NewTools påpeker at tiltakene som er gjort for å endre matsystemet ikke har vært tilstrekkelige, og at dette blant annet skyldes fraværet av systematiske tilnærminger og en felles motivasjon blant ulike aktører i matsystemet.
Men «matsystemet» er ikke bare ett system, det er mange.
Et viktig mål i NewTools har vært å utvikle metoder for å rangere matvarer etter både ernæringsmessig kvalitet og bærekraft. Blant annet ble det utviklet et ernæringsskåringssystem, i tråd med norske kostråd, som var basert på merkeordningen Nutri-Score. I tillegg har prosjektet utviklet et rammeverk for miljømessig og sosial bærekraft basert på 29 indikatorer.
Det er forskjell på globale og norske forhold når det gjelder husdyrproduksjonens påvirkning på miljømessig, klimamessig og sosial bærekraft. Derfor må det være fokus på lokale forhold når endringer skal vurderes og gjennomføres i de leddene produksjonen skjer. Da er det viktig å spørre bøndene selv.
Bøndenes perspektiv
Som en del av NewTools-prosjektet gjennomførte Animalia en omfattende spørreundersøkelse blant norske husdyrprodusenter. Totalt svarte 3 787 bønder på undersøkelsen, noe som gir et solid bilde av holdninger og kunnskap i næringen. Resultatene viser at seks av ti bønder i stor eller svært stor grad er opptatt av bærekraft i det daglige arbeidet på gården.
Når bøndene selv vurderer hva som er viktigst for bærekraft, er svaret tydelig: god dyrehelse og god dyrevelferd. Over 90 prosent av respondentene mener dette er svært viktige faktorer. Deretter følger trygg økonomi og et godt arbeidsmiljø. Derimot vurderes faktorer som redusert energibruk, vannforbruk og bruk av fossil energi som mindre viktige. Dette kan henge sammen med at bøndene allerede har et begrenset handlingsrom på disse områdene ved å holde kostnadene på innsatsfaktorene lavest mulig.
Sunt og bærekraftig – to sider av samme sak
Undersøkelsen viser også at husdyrprodusentene i stor grad oppfatter sunt kosthold og bærekraftig kosthold som overlappende begreper. Rene råvarer, stor variasjon i kostholdet og lite industriell bearbeiding vurderes som viktigst for både et bærekraftig og sunt kosthold. Frukt, grønt og fisk assosieres særlig med et sunt kosthold, men også i noe grad med bærekraft. Dette er i samsvar med kostrådene. Én faktor skiller seg derimot tydelig ut: redusert inntak av rødt kjøtt. Dette vurderes som minst viktig både for et sunt og bærekraftig kosthold blant respondentene.
Hvem lytter de til i spørsmål om bærekraft og kosthold?
Når det gjelder bærekraftsspørsmål, har respondentene høy grad av tillit til andre bønder, rådgivere og bondeorganisasjoner, mens tilliten til myndighetene er betydelig lavere: kun 22 prosent oppgir stor eller svært stor tillit. Samtidig svarer 75 prosent at de kjenner Helsedirektoratets kostråd middels, ganske godt eller svært godt, noe som samsvarer med funn i Helsedirektoratets egen undersøkelse. Til tross for denne kjennskapen oppgir bare 26 prosent at de i stor eller svært stor grad er opptatt av å etterleve kostrådene. Når det gjelder tillit til informasjon om kosthold og sunn mat, har respondentene størst tillit til helsepersonell, mens 35 prosent oppgir høy eller svært høy tillit til helsemyndighetene, noe som er klart lavere enn det som er rapportert i tilsvarende undersøkelse fra Helsedirektoratet.
Merking som mulig virkemiddel?
Når det gjelder merking av matvarer, er kjennskapen størst til Nyt Norge, Nøkkelhullet og Debio. Nutri-Score er mindre kjent, noe som trolig forklarer at de fleste har liten grad av tillit til denne merkeordningen. Rundt halvparten har en forventning om at merking kan bidra til sunnere og mer bærekraftige valg hos forbrukerne – men kriteriene for merkingen må være brede for å ha legitimitet blant produsentene. For eksempel mener de at den må vektlegge god dyrehelse og god dyrevelferd. Det er også en forventning om at produktmerking kan bidra til økt salg av norske matvarer og rene råvarer, samt økt tillit til lokalmat.
Resultatene viser at norske husdyrprodusenter ønsker å bidra til et mer bærekraftig og sunnere kosthold, men at deres perspektiv og oppfatninger ikke alltid samsvarer med myndighetenes anbefalinger. Dette understreker behovet for dialog, kunnskapsdeling og involvering. En felles forståelse av systemer og sammenhenger i norsk matproduksjon må være grunnlaget for hvilke omstillinger som er nødvendige i norsk landbruk. Undersøkelsen viser også at husdyrprodusenter, som produserer mat hver dag, har både kunnskap, erfaringer og innspill og må involveres tidlig i slike prosesser.