Hva leter du etter?

Ingen grunn til å unngå kjøtt fra norske ammekyr

Rapporten «Bærekraftig kosthold - vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv» konkluderer med at vi av bærekraftshensyn bør unngå kjøtt fra ammeku. Det er god grunn til å problematisere denne konklusjonen.


Publisert: 26 jun, 2018 Oppdatert: 26 jun, 2018

Ammekua utnytter grasressursene godt. Her ser vi Aberdeen Angus på sommerbeite.

Fotograf : Animalia/ Grethe Ringdal

Rapporten, som er utarbeidet av en arbeidsgruppe i Nasjonalt råd for ernæring på oppdrag fra Helsedirektoratet, konkluderer med at kostrådene slik de fremstår i dag i høy grad er sammenfallende med et bærekraftig kosthold. Konklusjonene når det gjelder kjøtt er at det er bærekraftig å redusere kjøttinntaket, både rødt og hvitt, en god del sammenlignet med det vi spiser i dag, og at vi ved bruk av rødt kjøtt bør unngå kjøtt fra ammekuproduksjon.

Utnytter grasarealer

Undersøkelser viser at ammekyr i Norge slipper ut mindre klimagasser per produsert kilo kjøtt enn ammekyr i mange andre land. Store deler av norske landbruksarealer er kun egnet til grasproduksjon. Ammekua utnytter grasressursene svært godt og spiser 85-95 prosent gras og kun 5-15 prosent kraftfôr (Kilde: NMBU). Gjennom beiting bidrar ammekua til å opprettholde biologisk mangfold.

Den norske såkalte kombinasjonskua, NRF (Norsk Rødt Fe), gir høy effektivitet fordi den produserer både melk og kjøtt. Dette gir et relativt lavt utslipp av klimagasser per kilo produsert mat (melk og kjøtt). I spesialisert storfekjøttproduksjon med ammekyr er det bare kjøtt som er sluttproduktet og derfor en mindre produksjon å fordele fôr og klimagassutslipp på. Men økende melkeproduksjon per ku gir behov for færre melkekyr og gjør at kjøttproduksjonen fra denne driftsformen reduseres. Det er mange år siden kombinasjonskua alene dekket forbruket av storfekjøtt her i landet.

En enkel konklusjon

Rapporten fra Nasjonalt råd for ernæring legger til grunn at norsk selvforsyningsgrad minimum skal opprettholdes og helst øke. Rapporten forutsetter også at bærekraftvurderingene tar utgangspunkt i dagens norske rammebetingelser og produksjonsmetoder. Innledningsvis omtaler rapporten begrepet bærekraft og peker på at en bærekraftig matproduksjon skal gi matsikkerhet og god ernæring for alle, uten å redusere mulighetene for de kommende generasjoner til det samme.

Når rapporten anbefaler å unngå kjøtt fra ammeku, gjøres dette uten å drøfte hvorvidt anbefalingen er i tråd med forutsetningene som er lagt til grunn, og uten å ta hensyn til de definisjonene som gjelder. Sett i en større bærekraftsammenheng blir det derfor altfor enkelt å si at ammeku produsert i Norge bør unngås.

Rapporten peker på at kjøtt er viktig i et variert kosthold på grunn av innholdet av næringsstoffer, og da spesielt for utsatte grupper som unge kvinner. Fra et helseperspektiv har det ingen betydning om kjøttet kommer fra en ammeku eller en melkeku.