Hva leter du etter?

Ny studie støtter ikke rådende hypotese om rødt kjøtt og kreft

En ny studie i prosjektet Sunnere storfekjøtt har sammenlignet forekomsten av tarmkreft hos mus som hadde spist laks og ulike kjøttslag. Den fant ingen forskjell i forekomsten mellom laks, hvitt eller rødt kjøtt, mens den karbohydratrike referansedietten kom dårligst ut. Resultatet er uventet og viser behovet for videre forskning.


Publisert: 27 apr, 2017 Oppdatert: 27 apr, 2017
Foto: Animalia

Foto: Animalia


Norge har høy forekomst av tykktarmskreft og blant voksne er det fjerde vanligste kreftform. I 2015 klassifiserte International Agency for Research on Cancer rødt kjøtt som sannsynlig kreftfremkallende med tanke på tykktarmskreft. Norsk kjøttbransje tar denne problemstillingen på alvor. Derfor ble det i 2013 tatt initiativ til et norsk forskningsprosjekt med fokus på storfekjøtt og tarmkreft. Prosjektet går under kortnavnet Sunnere storfekjøtt og varer ut 2017. Prosjektet ledes av professor Bjørg Egelandsdal ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, og finansieres hovedsakelig over Forskningsmidler for jordbruk og matindustri med støtte fra en samlet norsk kjøttbransje. Nylig ble det publisert resultater fra en musestudie som er gjort i prosjektet.

Funnene støtter ikke rådende hypotese om rødt kjøtt og kreft

En rådende hypotese for hvorfor rødt kjøtt kan gi tykktarmskreft, er innholdet av hemjern, som det finnes mer av i rødt kjøtt, som storfe og svin, enn i hvitt kjøtt som kylling. Siden man ikke fant forskjell mellom rødt og hvitt kjøtt, støtter dermed denne enkeltstudien ikke den rådende hypotesen om at rødt kjøtt øker risikoen for tarmkreft. Det mest uventede funnet var at musene som spiste den karbohydratrike referansedietten utviklet flest svulster. Forskerne i prosjektet kan ikke forklare hva dette funnet betyr fordi referansedietten ikke kan sammenlignes med de andre diettene i studien.

Behov for mer kunnskap

Observasjonsstudier har vist en sammenheng mellom tarmkreft og rødt eller bearbeidet kjøtt. I mange år har det vært lett etter flere mekanismer for dette. Resultatene fra denne enkeltstudien tilfører en ny brikke med kunnskap i et stort puslespill. Siden resultatene avviker fra de etablerte hypotesene, understreker det behovet for ytterligere forskning på dette fagområdet. Det er behov for videre forskning på mekanismer og hvorvidt bearbeiding påvirker råvarene, men også på kjøtt og kjøttprodukter som del av hele måltider og norsk kostholdsmønster. Bedre kunnskap om forbruk i ulike grupper av befolkningen vil også være relevant kunnskap for en helhetsforståelse av temaet kjøtt og kreft.

Studien er publisert i PLOS ONE

Les mer om selve studien og kommentarer til denne på forskning.no