Animalia, Opplysningskontoret for egg og kjøtt/MatPrat, Nortura og Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund (KLF) har i dag levert sine synspunkter på Klimakur 2030 til Miljødirektoratet. Det viktigste budskapet er at kostholdstiltaket som foreslås i Klimakur sannsynligvis vil føre til at opp mot 3 millioner dekar jord går ut av produksjon og selvforsyningsgraden faller med 5-7 prosentpoeng.
– Det er ingen motsetning mellom å opprettholde husdyrholdet og øke den norske produksjonen av grønnsaker, frukt og bær. Klimakur viser selv at det er godt egnede arealer for å doble arealet med grøntproduksjon. Dette er i områder med svært begrenset husdyrhold, og det er derfor mulig å øke norskandelen av grønnsaker, poteter, frukt og bær uten å redusere den norske husdyrproduksjonen. I tillegg er det et stort potensial for å øke dagens kornproduksjon både til mat og fôr gjennom økte avlinger. Dette forutsetter imidlertid til at rammevilkårene stimulerer til økt selvforsyningsgrad innenfor dagens dyrkede areal, sier Ola Nafstad, fungerende administrerende direktør i Animalia.
Feil i beregninger
Et av Klimakurs perspektiver er en samfunnsøkonomisk analyse av hvert tiltak som rapporten foreslår, for så å konkludere med en tiltakskostnad per spart CO2-ekvivalent for de ulike tiltakene og en sammenligning av disse. Til denne samfunnsøkonomiske analysen er det utarbeidet en egen veileder.
– En uavhengig gjennomgang av de samfunnsøkonomiske beregningene knyttet til kostholdstiltaket viser at det er vesentlige mangler og betydelige feil i beregningene, og at de økonomiske besparelsene knyttet til helseeffekt er overestimerte, forteller Nafstad.
Ikke færre husdyr
Klimakur 2030 foreslår tiltak som innebærer å redusere antall husdyr og at jord går ut av produksjon. Dette står i motsetning til Landbrukets klimaplan 2021-2030 som ble lagt fram for regjeringen 3. april. Denne planen viser hvordan jordbruket gjennom åtte satsingsområder skal nå målet om kutte klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jord tilsvarende 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra 2021 til 2030.
– Et samlet landbruk står bak planen, og jeg mener derfor at det er en forutsetning at denne planen blir sett på som et viktig bidrag til regjeringens stortingsmelding om norsk klimapolitikk mot 2030, sier Ola Nafstad.