Praktiske konsekvenser av EUs avskogingsforordning for norsk storfenæring

Avskogingsforordningen er EUs verktøy for å stanse avskoging, bidra til reduserte klimagassutslipp fra avskoging og tap av biologisk mangfold i skog i et globalt perspektiv. Avskogingsforordningens primære formål er å bidra til å stanse tap av skog utenfor Europa, men en logisk konsekvens er at EU må sette de samme kravene internt og til andre europeiske land.

Fotograf : Animalia / Grethe Ringdal

Virkemiddelet EU bruker er å sette krav om at en rekke varer må komme fra avskogingsfrie arealer for å kunne selges til eller i EU. Utvalget av varer som omfattes av forordningen avspeiler hvilke råvarer som i særlig grad fører til avskoging globalt, og omfatter; storfe, kakao, kaffe, oljepalme, gummi, soya, tømmer og videreforedlede produkter av disse varene. EUs tiltak for å sikre at varene kommer fra avskogingsfrie arealer er å sette detaljerte krav til dokumentasjon og sporing av opprinnelse og videre vei i verdikjeden for disse produktene.

Konsekvensene av avskogingsforordningen, kravene til dokumentasjon og den byrden dette gir for europeisk næringsliv, har ført til mye politisk strid om forordningen i EU. Før jul ble ikrafttredelsen for forordningen igjen utsatt i EU, nå til 1. januar 2027. Det ble også vedtatt noen forenklinger av forordningen, men disse har ikke praktisk betydning for norsk storfenæring.

Regjeringen har besluttet at Norge bare skal innlemme de delene av forordningen vi er forpliktet til gjennom EØS-avtalen. For landbruket er denne avgrensningen til delvis innlemming viktig. Det betyr at levende storfe, storfekjøtt og produkter av storfekjøtt holdes utenfor. Forordningen har likevel direkte betydning for norske storfeprodusenter fordi storfehuder omfattes.

Markedsadgang for norske storfehuder

Norske storfehuder er kjent for høy kvalitet og oppnår høye priser internasjonalt, priser som er med å løfte utbetalingsprisen til norske storfeprodusenter. En forutsetning for å oppnå disse prisene er at hudene selges til europeiske garverier som primært produserer lær til høyprofilerte kvalitetsprodukter. Norsk storfenæring må derfor tilpasse seg avskogingsforordningen for fortsatt å få solgt hudene til det europeiske markedet og opprettholde den økonomiske verdien norske huder har for alle norske storfeprodusenter. Dette behovet for å tilpasse seg forordningen gjelder uavhengig av om og når forordningen innlemmes her i landet. Vi må tilpasse oss forordningen for å få eksportert storfehuder til EU-land fra det tidspunktet den trer i kraft i EU.  Norsk storfenæring har bedre forutsetninger for å oppfylle dokumentasjonskravet i forordningen enn storfenæringene i de fleste andre land. Slik sett kan forordningen bli ytterligere et konkurransefortrinn for norske storfehuder og øke prisforskjellen i forhold til huder fra andre land.  

Forordningens forståelse av avskoging

Avskogingsforordningen definerer avskogede arealer som arealer hogd etter 2020 og omdisponert til beite, dyrkajord eller andre jordbruksformål. På denne typen arealer skal det ikke beite storfe. Europakommisjonen har i forordningens veiledningsdokument åpnet for enkelte unntak hvor omlegging av skog ikke skal forstås som omlegging til jordbruksformål. Unntakene kan blant annet åpne for at tidligere beiter som det har vært skog på en periode, igjen kan brukes som beite, men den endelige tolkningen av denne muligheten er ikke klar fra norske myndigheter.

Hogst med påfølgende gjenetablering av skog, enten ved planting eller naturlig foryngelse, er ikke i strid med forordningen. Forordningen er heller ikke til hinder for beiting i skog, inkludert på hogstflater, så lenge dette ikke hindrer gjenetableringen av skog.

Storfeprodusenter som har hogd etter 2020 for nydyrking eller etablering av beite anbefales å kontakte rådgiver for å finne den beste løsningen i denne situasjonen.

Dokumentasjon

Slakteriene og hudeksportørene (Norilia og Fatland huder og skinn) trenger informasjon fra alle storfeprodusenter for å dokumentere at de følger avskogingsforordningen. Både deres kunder, norske myndigheter og myndighetene i importlandet kan etterspørre denne informasjonen. Konkret er dette informasjon fra den enkelte produsent om hvor dyr har stått oppstallet og gått på beite og en erklæring fra den enkelte produsent om at beitearealene ikke er avskoget. I tillegg til dette vil det være krav om gyldig KSL for å dokumentere at relevante lover og forskrifter overholdes. Animalia vil i løpet av kort tid lansere en digital løsning der alle storfeprodusenter enkelt kan registrere nødvendige opplysninger. Denne må alle storfeprodusenter ta i bruk og oppdatere jevnlig framover. Mer konkret informasjon kommer når løsningen lanseres.

Huder fra dyr som mangler nødvendig dokumentasjon og huder fra dyr som har gått på avskogede arealer, må destrueres. Tapet som følger av dette vil bli belastet produsenten.