Hva leter du etter?

Ser og syns vi det samme?

De siste 30 årene har kritikken mot moderne husdyrhold økt. Forbrukeropplysning og bruk av realistiske bilder har blitt foreslått som viktige tiltak for økt aksept. Men hvordan tolker forbrukerne det de ser?


Publisert: 08 aug, 2017 Oppdatert: 08 aug, 2017 Av: Elisiv Tolo
Image griser.jpg without description

Bildet viser slaktegriser på dyrebilen ved ankomst til slakteriet. Grisene ligger på en isolert, godt ventilert bil med gummibelegg og strø på gulvet, og arealet er i tråd med regelverket. Fagfolk ser griser som har det bra. Personer uten spesielle kunnskaper om transport av gris har ment at dette ikke ser bra ut.

Fotograf: Animalia/ Elisiv Tolo

Kritikken mot moderne husdyrhold omfatter blant annet besetningsstørrelse, manglende tilgang til uteområder og manglende muligheter til å utøve naturlig atferd. Det har blitt hevdet at mye av kritikken skyldes manglende kunnskap.

Dr. Gesa Busch ved Freie Universität Bozen har gjennomført flere studier som viser at billedbruk riktignok gir verdifullt innsyn i husdyrnæringen, men at det ikke nødvendigvis har noen positiv effekt på befolkningens holdninger. Heller ikke resultater fra vitenskapelige undersøkelser har nødvendigvis noen effekt på forbrukernes holdninger. Nedenfor refereres noen eksempler Gesa Busch presenterte i München i mars 2017 på 16. Internationale DVG-Fachtagung zu Fragen von Verhaltenskunde und Tierhaltung.

Besetningsstørrelse

I diskusjoner om dyrevelferd brukes ofte begrepet «industrielt dyrehold» i motsetning til småskalaproduksjon. Folk flest regner med at dyrene har det bedre i mindre besetninger. I en tysk undersøkelse mente 90 prosent av de spurte at gårder med mer enn 500 storfe, 1 000 griser eller 5 000 fjørfe måtte betraktes som store besetninger. Snakker vi om storfe og gris, har de fleste gårder i Tyskland færre dyr enn dette i fjøset samtidig, mens det i kyllingproduksjonen er vanlig å ha 20 000-40 000 individer i ett hus. Busch viser til vitenskapelige undersøkelser som har vist at besetningsstørrelse ikke har noen direkte effekt på dyrenes velferd. Driftsform, holdninger og utdannelse hos bonde og ansatte har langt større betydning.

Atskilling av ku og kalv

Busch et al (2016) spurte 491 tyske forbrukere hva de mente om at kalven normalt fjernes fra kua rett etter fødsel. 20 prosent mente det var ok, 11 prosent var usikre, mens 69 prosent ønsket at kalven skulle få gå med kua en stund. Deltagerne ble så presentert for 11 argumenter for og 11 argumenter imot tidlig atskillelse. Etterpå var det bare 14 prosent som mente at tidlig atskillelse var ok, 19 prosent var usikre mens det fremdeles var 69 prosent som ønsket senere atskillelse. Balansert informasjon hadde altså relativt liten effekt.

Kyllingproduksjon

Konvensjonell kyllingproduksjon har fått kritikk både for besetningsstørrelse og dyretetthet i huset. Busch et al (2015) fant at bilder fra konvensjonell kyllingproduksjon i tråd med tysk regelverk ble oppfattet svært negativt av forbrukerne som fikk se bildene. Rundt 80 prosent av de spurte mente at dette ikke kunne være lovlig. Selv om dyretettheten ble redusert fra 39 000 kyllinger til 32 000 kyllinger, hadde det ingen effekt på forbrukernes oppfatning.

Svineproduksjon

Gauly et al (2017) har gjort en studie med bilder av en tilsynelatende frisk, sunn og «lykkelig» gris med løftet hode og oppmerksomt blikk, og en nedstemt, syk og «ulykkelig» gris med krum rygg og senket hode. Bildene ble manipulert i Photoshop slik at begge griser ble vist både på gulv med betongspalter og på gulv strødd med halm. Bildene ble vist til 1000 personer i en online-undersøkelse. Deltagerne ble bedt om å vurdere både dyret og oppstallingsformen. Foreløpige resultater tyder på at gulvkvaliteten har stor betydning for hvordan dyret oppfattes, mens dyrets holdning i liten grad påvirker vurderingen. Dvs. en «ulykkelig» gris på strø vurderes av mange som ok, mens en «lykkelig» gris på betong vurderes som uakseptabelt.

Ingen enkle svar

Busch konkluderte med at realistiske bilder gir økt transparens, men ikke større aksept for moderne husdyrhold. Skal næringen få forbrukernes tillit, er det nødvendig å vurdere produksjonsformer som oppfattes som uakseptable og søke bedre løsninger. Men enkelt er det ikke, jamfør diskusjonen rundt burhøns og frittgående høner. Frittgående høner har bedre muligheter til naturlig atferd, men dødeligheten øker dessverre også.