Den nye dyrehelseforskriften trådte i kraft i sommer med krav om at dyreholdere i næringsretta dyrehold skal ha rutiner som sikrer godt smittevern. Rutinene skal beskrives i en skriftlig plan. Planen skal inneholde rutiner for persontrafikk, dyreflyt, leveranser til og fra og håndtering av gjødsel, avfall, fôr, strø og utstyr for å nevne noe. Planen skal følges av en plantegning over dyre- og persontrafikken.
Avgjørende beskyttelse
Det som ved første øyekast kan se ut som nok et dokumentasjonskrav i en presset hverdag, kan bli en nyttig øvelse og en avgjørende beskyttelse mot smitte. I utarbeidelsen av smittevernplanen er det viktig å tenke nøye gjennom hva smittestoffer er og hvordan de sprer seg, hvordan dyreholdet er organisert, hvor dører og porter er plassert, hvem som passerer åpningene og hva de gjør når de passerer. Når utgangspunktet er en frisk besetning i kontrollerte omgivelser, er dette den rene sona. Smittestoffene kan komme til gårds med folk og dyr, kjøretøy, redskap og utstyr. Fra gårdstun, traktorhytte og støvler kan bakterier og virus flytte seg inn til dyra, hvis man ikke gjør noe for å stoppe dem.
En god mulighet
De som har gjennomtenkte og godt innarbeidete rutiner fra før har en overkommelig skrivejobb å gjøre for å oppfylle kravet om smittevernplan. De som ikke har tenkt så nøye gjennom rutinene sine, har nå en god mulighet til å få på plass nødvendige tiltak, forbedre smittevernet på gården og redusere risiko for trøbbel, kostnader og mistrivsel som følger med smittsomme dyresykdommer. Rådgivere og veterinærer kan bistå i utformingen av smittevernplan, og mange aktører i husdyrnæringen jobber med digitale løsninger som kan være til hjelp i arbeidet.
Nytt kunnskapskrav fra 2020
Men smittevernplan er ikke det eneste som må på plass. Et sentralt tiltak i den nye forskriften er at alle som ikke er agronomer eller har husdyrfaglig utdannelse på høyskole- eller universitetsnivå skal ta et kurs i dyrehelse. Kurset skal gi oppdatert kunnskap om sykdommer hos dyr, sykdommer som kan spres mellom dyr og mennesker og forebyggende tiltak mot smittespredning og utvikling av antibiotikaresistens. Kursdeltagerne vil også lære om sammenhengen mellom dyrehelse, dyrevelferd og folkehelse. Dette kunnskapskravet trer i kraft 1. januar 2020.
Kurs som møter kravene
Animalia utvikler nå i høst et kurstilbud som vil tilfredsstille både kunnskapskravet og krav om smittevernplan. Helsetjenestene for fjørfe, sau, svin og storfe har i samarbeid med Tine SA, Den Norske Alpakkaforening, Norges Bondelag, Nortura og KLF ansvar for det faglige innholdet i kurset. Opplæringen vil skje i form av e-læring, altså nettbaserte kursmoduler, og gjennomført kurs vil også generere en smittevernplan for dyreholdet. Kurset skal være klart i løpet av høsten.