Hva leter du etter?

Ulike tall på kjøttinntak

Hvorfor er det så mange forskjellige tall på kjøttforbruk og hvor mye kjøtt spiser vi egentlig i Norge?


Publisert: 05 des, 2017 Oppdatert: 03 jan, 2018

Det brukes flere ulike tall når man snakker om hvor mye kjøtt vi spiser hvert år. At det er «for mye» er ofte det inntrykket folk flest sitter igjen. I Animalia er vi opptatt av å vise hva vi faktisk spiser og være tydelig på hvilke tall som brukes i den offentlige debatten.

Det er stor forskjell på det reelle beregnede inntaket og engrostall. Feiloppfatninger kan oppstå når engrostall og faktisk forbruk brukes om hverandre uten at dette kommer godt nok fram. I tillegg er det også forskjell på rå og tilberedt vare.

Rå vare versus tilberedt

Når kostrådene anbefaler inntil 500 gram rødt kjøtt i uken, tas det utgangspunkt i ferdig tilberedt mengde. Dette tilsvarer mellom 700 og 750 gram rå vare. Grunnen til at det oppgis mengder både for ferdig tilberedt kjøtt og rå vare er at det fordamper en del væske mens kjøttet tilberedes. En del kjøttstykker inneholder også ben som skjæres bort. I tillegg er det vanlig å skjære bort synlig fett under måltidet.

Reelt inntak – rå vare uten skinn og bein

Helsemyndighetene bruker såkalte engrostall, som forteller hvor mye slakt som er til disposisjon, men dette tallet sier ikke noe om hvor mye kjøtt vi faktisk spiser. I engrostallet inngår, i tillegg til kjøtt, blant annet bein og noe fett som ikke blir spist.

På veien gjennom verdikjeden forsvinner en del av mengden som utgjør engrostallet, både fordi bein og andre uspiselige deler fjernes, men også fordi det kastes noe kjøtt både i husholdningene og fra butikker. De siste årene har derfor Norsk institutt for Bioøkonomi (NIBIO) beregnet det reelle kjøttforbruket på oppdrag for Animalia, hvor de blant annet har kalkulert beinprosent og svinn i produksjon- og omsetningsleddene og hos forbruker. Dette gir en god mulighet for å følge utviklingen av inntaket. Det beregnede forbruket av kjøtt var 54 kg rå vare per person i 2016.

Når myndighetene bruker engrostall, er det fordi dette er offisielle tall som kan brukes til å sammenlikne utviklingen over tid og mellom ulike land. Les Kjøttets tilstand for mer om forbruk og annen statistikk.