MatPrat og Animalia ønsker å bidra til å fylle kunnskapshull og legge til rette for en åpen vitenskapelig dialog om kjøtt og eggs rolle i bærekraftig matproduksjon og -forbruk. Seminaret «A scientific deep dive into the issues of meat» har vært delt i to; første del ble sendt 12. november og trakk opp de mest sentrale problemstillingene samt redegjorde for rammene for pågående arbeid både internasjonalt og nasjonalt. I andre del av dette seminaret har MatPrat og Animalia invitert tre internasjonalt anerkjente forskere til å dykke enda dypere inn i noen av de mest sentrale vitenskapelige problemstillingene knyttet til kjøtt, ernæring og bærekraft.
Andre del ble sendt direkte fra den nordiske ernæringskonferansen i Helsinki 15. desember. Fagsjef Trine Thorkildsen i MatPrat ønsket velkommen og illustrerte hvordan naturgitte forhold som vær, klima og landskap påvirker forutsetningene for matproduksjon i ulike deler av verden. - Vi må tilpasse oss, enten det gjelder mat, klima eller covid. Men vitenskap og fakta vil alltid danne et viktig grunnlag når endring er nødvendig, sa Nina Kristiansen, redaktør i forskning.no og moderator for seminaret.
Første foredragsholder, professor Arne Astrup, prosjektdirektør i Novo Nordisk, tok for seg ulike metoder for å vurdere kostholdsrelatert helserisiko og drøftet metodiske styrker og svakheter. Det er mulig å finne studier som viser sammenheng mellom inntak av rødt kjøtt og økt helserisiko, men vi ser at det er utfordringer med kvaliteten på studiene og metodene som benyttes, mener Astrup. Dette må vi være bevisst på og kritiske til når forskning skal tolkes og oversettes til kostråd. Det er fortsatt flere spørsmål enn svar når det kommer til kjøtt og helse, konkluderte Astrup i sitt innlegg.
I det neste foredraget redegjorde Dr. Fransisco Zagmutt for hvordan modelleringsmetoder brukes til å kvantifisere og anslå helserisiko relatert til inntak av kjøtt. Han illustrerte styrker og svakheter i ulike verktøy og beskrev hva slags metoder som danner grunnlag for å beregne Global Burden of Disease (GBD) - en global modell for å estimere sykdomsbyrde i form av dødelig og ikke-dødelig helsetap som følge av en rekke sykdommer og risikofaktorer. Zagmutt er kritisk til hvordan generelle modeller benyttes som grunnlag for å anslå risiko uten at usikkerheten kvantifiseres. Han mener også det er viktig å være transparente og åpne med hensyn til begrensninger i analysene og at studier knyttet til sykdomsbyrde bør være etterprøvbare og videre at data og metoder skal være åpne for deling.
Siste foredragsholder i den andre delen av dette internasjonale ernæringsseminaret var Dr. Brad Ridoutt, Prinsipal Research Scientist, The Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation (CSIRO). Dr. Ridoutts dypdykktema var studier og påstander knyttet til bærekraftige dietter. Med utgangspunkt i diskusjonen rundt lokal eller globalt perspektiv trakk han opp seks faktorer han mente måtte veies som grunnlag for valget av lokalt tilpassede løsninger; variasjoner og ulikheter i så vel matsystemer, miljøutfordringer, matkultur og ernæringsutfordringer, ulike kilder til essensielle næringsstoffer og muligheter for påvirkning og virkemidler som i hovedsak er nasjonale eller lokale. Han mente at rammebetingelsene som er gitt i internasjonale klimaavtaler, er nyttige som felles utgangspunkt, men må kobles til lokale faktorer for å gi noen mening. Dr. Ridoutt beskrev konkret også hvordan man i Australia har vurdert effekter på bærekraft knyttet til areal/landskap, vannforbruk, klimaendringer og planer for videre arbeid med nitrogen og fosfor. Han konkluderte med at de fleste australiere kan forbedre kostholdet sitt ved å følge de nasjonale kostrådene og at det vil gjøre det mulig å spise innenfor «planetary boundaries». Og at disse tålegrensene, bortsett fra for klimagasser, er regionale og lokale, ikke global slik mange legger til grunn i debatten.
Seminaret ble avsluttet med spørsmål til de tre foredragsholderne.