I august ble nye norske kostråd lansert. Mange aktører i landbruket har sendt høringsinnspill i løpet av prosessen. Det er særlig stilt spørsmål ved det vitenskapelige grunnlaget for den mengdeanbefalingen rådene gir for rødt kjøtt. Det er også stilt spørsmål ved den manglende vurderingen av konsekvensene for en helhetlig og bærekraftig matproduksjon og matsikkerhet av den betydelige nedskaleringen av all animalsk matproduksjon rådene legger opp til.
– Kjøtt og kjøttprodukter har en viktig plass i norsk kosthold. Den siste kostholdsundersøkelsen blant voksne viser hvilken betydning kjøtt har for næringsinntaket vårt. Anbefalingen for rødt kjøtt er betydelig redusert fra tidligere, til maks 350 g rødt kjøtt i uken. I tillegg blir næringsbidraget fra rødt kjøtt i svært liten grad fremhevet når vi vet at rødt kjøtt bidrar med viktige næringsstoffer i kostholdet, sier Karianne Spetaas Henriksen, fagsjef Ernæring.
Animalia deltar i prosjektet MetanHub som handler om uttesting og implementering av metanhemmere til drøvtyggere i Norge. Innfasing av metanhemmere til drøvtyggere er det tiltaket som på kort sikt vil kunne ha størst effekt på klimagassutslippene fra landbruket. På tross av dette vekker tiltaket debatt.
Et viktig bidrag fra Animalia i denne debatten er kunnskap og fakta. I desember 2024 sendte vi ut en Q&A til kjøttbransjen samtidig som vi la ut flere saker på våre egne nettsider om tematikken. Vi har også vært en tydelig stemme i samfunnsdebatten med både kronikkinnlegg, deltakelse i debatt og foredrag. I 2024 startet vi planleggingen av feltforsøk med uttesting av en ny metanhemmer til ammeku.
– Metangass står for omtrent halvparten av jordbrukets samlede klimagassutslipp. Bruk av metanhemmere vil kunne bli et viktig verktøy for å redusere disse utslippene, noe som kan bidra til at jordbruket innfrir sine klimaforpliktelser samtidig som vi opprettholder et godt omdømme til norsk rødt kjøtt også inn i fremtiden, sier Kim Viggo Weiby, fagsjef Bærekraft og klima.
Regjeringens Samfunnsoppdrag for bærekraftig fôr har satt et mål om at alt fôr til husdyr og oppdrettsfisk skal komme fra bærekraftige kilder innen 2034. I tillegg skal det produseres 640 000 tonn nye fôrråvarer i Norge. For å nå disse målene jobber Prosjekt: Fremtidsfôr for en helhetlig tilnærming til bærekraftig fôrproduksjon, gjennom samarbeid med aktører i hele verdikjeden.
– Mere norske fôrråvarer og systematisk arbeid for å sikre at alle fôrråvarer er bærekraftige har blitt et satsingsområde for myndighetene. Dette er bra for norsk matsikkerhet og Animalia er engasjert blant annet gjennom prosjektet Fremstidsfôr, forteller Ola Nafstad, fagdirektør Bærekraftig produksjon og kosthold.
Bærekraftig kosthold, klima og matsikkerhet 2024 oppsummert:
- Vi har arrangert Landbrukets bærekraftskonferanse 2024 med fullt hus og gode tilbakemeldinger.
- Vi har vært aktive og hatt en tydelig stemme i debatten om kostrådene, norsk matsikkerhet og metanhemmere.
- Det er gjennomført analyser av næringsstoffene biotin, kolin, pantontensyre og vitamin K2 i kjøtt og egg. Dette er næringsstoffer det ikke tidligere er gjort analyser av i Norge.
- Vi har undersøkt endringer i fettinnhold i storfe, svin og lam. Disse funnene er formidlet i våre egne kanaler og spredt i en rekke ulike tidsskrifter.
- Våre fagfolk har deltatt på flere konferanser nasjonalt der de har presentert funn og data som posterpresentasjoner.
- Vi deltar som prosjektdeltakere i en rekke prosjekter både innen bærekraft og ernæring.
- Det har vært betydelig kunnskapsformidling gjennom presentasjoner på seminarer og konferanser, samt i en rekke debatter.