–Vi har samarbeidet tett med Meats AS, som har stått for teknisk tilretteleggelse på slakteriene, ansvar for lengdemålingsinstrument og terminalprogrammet som samler, bearbeider og sender dataene videre til brukerne. Alle slakteriene har montert kamera slik at vi kan ta bilde av hvert slakt. Bildet viser at den grønne laserstreken dokumenterer korrekt lengdemåling. Systemet har en så lav pris at alle slakteriene i Norge kunne investere i det. Internasjonale systemer har et mye høyere prisnivå, forteller Morten Røe, fagsjef Klassifisering.
– Animalia har hatt ansvar for å fastsette fasit klasse på enkeltslakt, basert på EUROP klassesystem. Vi har utviklet likningen for sammenhengen mellom fasit klasse og alle forklaringsvariablene som vi bruker for å regne ut slaktenes klasse. Disse variablene er slaktets vekt, lengde, fettgruppe, k-faktor – et forholdstall mellom vekt og lengde, kategori – ut fra alder og kjønn. Likninga forklarer ca. 85 % av variasjonen i fasit klasse, forklarer Røe.
Klassifiseringssystemet for geit og kje ble utvidet slik at det systemet også har 15 klasser og 15 fettgrupper, slik at dette systemet ble helt likt tidligere system. Klassifisørene fikk en ny rolle og ansvar for å fastsette slaktenes kategori, ut fra alder og kjønn, og fettgruppe etter EUROP.
Klassifisering 2024 oppsummert:
- 19 slakterier har installert lasermålere for å måle lengden på slaktene.
Et slakteri måler slaktlengde med målestav. Et kritisk punkt er riktig lengdemåling. Animalia har hatt ansvaret med å lære opp klassifisørene til å måle korrekt lengde. - Vi har etablert et avvikssystem, som også gjelder storfe og reinsdyr. Klassifisørene kan korrigere vekt og lengde på slakt ved slaktefeil. Disse korrigeringene legges til veid vekt og målt lengde ved beregning av klasse. På denne måten blir ikke produsenten straffet ved slaktefeil.
- I 2024 tok vi i bruk API dataoverføring.
I 2019 etablerte Animalia en egen slaktapplikasjon for å motta og lagre bilder av slakt, «slakt.animalia.no». Nå har vi innført API med fortløpende datamottak fra slaktingen. I gjennomsnitt tar det 15 sekunder fra slaktet er veid til vi mottar både bilde og data, noe som er viktig for kontrollen med klassifiseringen. - Klassifiseringssystemet for reinsdyr er 10 år i 2024.
Det var et ønsket system av næringa. Flere slakterier har operert med «flat avregningspris» overfor produsentene, til tross for at slaktene har blitt klassifisert. Under høsten 2024 har vi mottatt signaler om økende tillit til klassifisering. Produsenter rapporterer at klassifisering fører til økende inntjening. I den nyeste reindriftsavtalen ble partene enige om å innføre et tillegg til kalveslaktetilskuddet for reinkalver som oppnår klasse O+ og bedre. Klassifisering blir dermed knytta til økonomiske tiltak overfør reinnæringa. - I 2024 fikk en tredjedel av slaktegrisene fastsatt kjøttprosenten ved bruk av Autofom.
For gris har kjøttprosent siden 1989 vært klassifiseringsmålet. Et halvautomatisk måleinstrument, GP7, ble tatt i bruk. I 2021 ble Autofom godkjent for bruk i Norge. - Riktig kjøttprosentnivå i Norge
I 2019 ble det bestemt at fasit kjøttprosent for slaktegris kunne fastsettes med MAS nedskjærings-mønster, utviklet ved vår forsøksavdeling. Siden 2021 har vi skjært ned over 400 griser, foret opp ved Felleskjøpets forsøksfjøs på Klepp i Rogaland. Hovedhensikten med å skjære ned disse grisene er å bestemme fasit kjøttprosent for hver gris. Denne kjøttprosenten holdes opp mot GP7 målt kjøttprosent for å sjekke om kjøttprosentnivået er riktig. Vi har observert en tendens til økende forskjell i kjøttprosentnivå mellom nedskjæring og måleresultatene på slakteriene. Det kan være aktuelt å oppdatere kjøttprosentlikningene i 2026. FK-grisene produserer mye data i levendedyr perioden, data vi har tilgang til. Disse dataene kan vi sammenlikne med data fra slakting og nedskjæring. På den måten får vi data om grisene fra bås til bord!