Go'mørning

Eat- diettenes betydning for norsk landbruk

Ammekyr på beite. Ammekyr og geiter er produksjoner som vil forsvinne helt om vi skal følge Eat- dietten hevder Lailia Aass Fotograf: Animalia/ Grethe Ringdal

Laila Aass, forsker ved NMBU har gjennomgått EAT-Lancet rapporten sin betydning for norsk matproduksjon, matsikkerhet og bærekraft. Et av hovedfunnene er at over 60 prosent av norske jordbruksarealer vil gå ut av drift ved å innføre et kosthold tilsvarende EATs referansediett med syv gram storfekjøtt om dagen.

Resultatene i rapporten viser at naturgrunnlaget vårt er forutsetningen for å opprettholde eller øke norsk selvforsyningsgrad. Noe rapporten mener vil bli umulig dersom vi bytter ut husdyrene våre med importerte belgvekster, nøtter og planteoljer. Aass vektlegger at grønsaker, frukt og bær er viktige i næringskilder, og at vi kan produsere langt mer av disse vekstene. Men de bidrar ikke med protein og energi som kroppen trenger, og kan derfor ikke erstatte verken husdyrprodukter eller korn i kostholdet. 

Ressurskrevende matvarer

Rapporten viser også at importerte belgvekster, nøtter og planteoljer må inngå som erstatning for animalske produkter for å dekke befolkningens behov for protein, energi og essensielle fettsyrer. Disse matvarene kan være ressurskrevende med tanke på arealbruk, vann, gjødsling og plantevernmidler.

Aass peker på at FAO vektlegger matsikkerhet og ernæring i definisjonene på bærekraftig matproduksjon. Og hvis dette skal sikres for kommende generasjoner, er en bærekraftig utnyttelse av norske arealressurser, med en optimal kombinasjon av både husdyrhold og matplanteproduksjon, en fornuftig strategi for å møte de globale utfordringene. Hun mener norsk korn, melk og kjøtt fra norske drøvtyggere er det siste som bør fjernes fra vårt kosthold.

Forutsetninger i rapporten

Konsekvensene for norsk matproduksjon og matsikkerhet ved å innføre EAT-dietten måles i rapporten ut ifra andel norske jordbruksarealer som kan benyttes til menneskemat i henhold til kravene i EAT- dietten, hvor stor andel av arealene som samtidig må gå ut av drift, samt reduksjonene i husdyrtall. Det er også beregnet hvor stor andel utenlandske arealer befolkningen i Norge blir avhengig av i 2050 dersom mat fra norsk husdyr skal erstattes med plantebasert mat.

Aass har forutsatt at kostholdet i størst mulig grad skal være basert på norske arealressurser i 2050, og at vi som nasjon gjør oss minst mulig avhengig av import av mat. Alle matvarer i EAT-dietten som kan produseres i realistiske mengder i forhold til de naturgitte ressursene for norsk matproduksjon (klima, jordsmonn, topografi), benyttes som mat til folk i beregningene i rapporten fra NMBU.