Husdyras matfat påvirkes av krigen i Europa

Drøvtyggere som storfe og sau har en norskandel på 82 til 96 prosent totalt i fôrrasjonene. Store deler av fôret består av norsk grovfôr, men kraftfôret inneholder også en relativt høy andel norske råvarer på 60 til 63 prosent.

Svin, kylling og eggproduserende høner er fullt avhengig av kraftfôr. Norskandelen i totalrasjonen er naturlig nok lavere enn for drøvtyggere, men fôret inneholder likevel henholdsvis 71, 40 og 54 prosent norske råvarer i et «normalår». Bruken av norske og importerte råvarer i kraftfôret er ikke statisk, men kan vris mellom de ulike produksjonene. Til tross for dette er de kraftfôrbaserte produksjonene de mest sårbare for endringer i verdensmarkedet. De er mest avhengig av importerte fôrråvarer, og de er vanskeligere å endre produksjonsnivå og intensitet i avhengig av fôrråvaretilgang.

Figuren ovenfor viser at bygg og havre som i all hovedsak er norsk utgjør de største andelene i reseptene til storfe, småfe og svin, mens hvete er viktigst for fjørfeproduksjonene. I tillegg til norsk korn, inneholder kraftfôr ulike andeler råvarer som i liten eller ingen grad produseres i Norge og som derfor må importeres.

Konsekvenser for importerte råvarer

Ukraina og Russland er blant verdens største produsenter av en rekke råvarer mange land er avhengige av å importere (Kilde til produksjonstall: FAOSTAT). Med en krig som ødelegger dyrkingsmuligheter i Ukraina og sanksjoner som kan hemme eksport fra Russland, vil tilgangen på varene reduseres.

Tabell 1 viser at Russland og Ukraina er på topp for flere av råvarene som importeres i dag. Begge landene er blant topp 10 produsentland for soya, og Ukraina er femte største maisprodusent i verden. For de 100 prosent importavhengige fôrråvarene soya og mais er Ukraina tredje største importland til Norge. Importvolum til Norge er imidlertid betydelig lavere fra Ukraina enn det som importeres fra andre land. Maisimport fra Ukraina tilsvarer 17 prosent av importvolumet fra største importland Frankrike, mens importen av soya fra Ukraina tilsvarer bare 0,005 prosent av importert soyavolum fra Brasil.

Raps er nå den viktigste proteinråvaren i kraftfôr til drøvtyggere, og denne rapsen importeres hovedsakelig fra Sverige, Finland og Latvia i form av rapspellets. Selv om Russland og Ukraina er niende og tiende største rapsprodusent i verden, er importmengden av rapspellets til Norge fra disse landene ubetydelig.

Betepulp til drøvtyggerkraftfôr importeres hovedsakelig fra Russland. Importvolumet derfra er 7-9 ganger større enn fra de nest største importlandene Danmark og Litauen. Russland er verdens største produsent av sukkerbeter, med Frankrike på en god andreplass og Ukraina på sjetteplass.

Russland er Norges største importland for både hvete og havre, og er også i verdenstoppen som største produsentland for begge kornslagene. Importvolum av russisk hvete er to og tre ganger større enn volumet fra Sverige og Estland. Importen av havre fra Russland utgjør imidlertid kun fem prosent av all havre brukt i husdyrfôr.

I tillegg er Russland verdens største byggprodusent, mens Ukraina er rangert som nummer seks. Importert bygg utgjør imidlertid kun sju prosent av all bygg brukt i husdyrfôr, og mengdene fra de tre største importlandene er relativt jevnt fordelt.

Tabell 1 viser at en redusert produksjon og/eller import av råvarer fra Russland og Ukraina kan gi ulike utslag for fôrtilgangen for den enkelte husdyrproduksjon. Det er samspillet mellom faktorer som råvaresort, importandel, importland og alternativer til dagens importland som vil være avgjørende for hvordan matfatet til de norske husdyrene vil se ut.