Husdyrproduksjonen kan settes ut av spill

Mot slutten av 2025 besluttet USA å støtte Taiwan med tidenes største våpenleveranse, en leveranse verdt svimlende 110 milliarder norske kroner. Dette førte til en kraftig motreaksjon fra Kina som startet en stor militærøvelse utenfor Taiwan. En storkonflikt mellom Kina og Vestlige land vil kunne få dramatiske følger for verdenshandelen. Nato sin generalsekretær Mark Rutte uttalte i desember 2025 at Europa må forberede seg på krig innen fem år. Den økte spenningen vi ser i egne nærområder kombinert med situasjonen i Asia bør bekymre alle som er opptatt av norsk matsikkerhet. Kanskje er nettopp 2026 med markering av totalforsvarsåret en god anledning til å tette åpenbare hull i sårbarheten i norsk matproduksjon. Målet med totalforsvarsåret er at hele samfunnet skal jobbe med sine beredskapsplaner for å kunne håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig.

Kina avhengighet

Norsk og Europeisk husdyrproduksjon er i dag alt for avhengig av import av vitaminer fra Asia, og det finnes få europeiske aktører igjen. Det er svært små lager av disse kritiske innsatsfaktorene og ingen beredskapslager. Dette bør vi opprette så raskt som mulig. Det var også en av hovedkonklusjonene i rapporten fra styringsgruppa til det regjeringsoppnevnte «Samfunnsoppdrag for bærekraftig fôr» som i november 2025 kom med 20 konkrete tiltak de anbefaler regjeringen å innføre. I Norge har vi, antakelig med rette, hatt et stort fokus på norsk import av soya til kraftfôr. Men det er på tide at vi setter økt fokus på mikroingrediensene. Uten import av vitaminer stopper norsk kraftfôrproduksjon og dermed store deler av norsk husdyrproduksjon opp.

“Myndighetene bør snarest mulig igangsette en kartlegging av sårbarheten i norsk kraftfôrproduksjon og sikre lagerhold av de råvarene som holder norsk fôr og matproduksjon i gang i en krise.“

Livsviktige ingredienser

I en typisk norsk kraftfôrresept til svin, fjørfe, oppdrettsfisk og drøvtyggere vil det være mellom én til to prosent av råvarer som sannsynligvis aldri vil kunne produseres i Norge. Disse råvarene kalles mikroingredienser. Uten dem vil husdyra våre få nedsatt produksjon, få alvorlige mangelsykdommer og i ytterste konsekvens måtte avlives. Eksempler på slike viktige mikroingredienser er vitaminer, aminosyrer, enzymer og enkelte mikromineraler. Disse importeres fra utlandet, og produksjonen foregår ofte helt eller delvis i Kina. Varene som importeres fra Asia transporteres gjerne på containere, og har relativt lange ledetider. Noe av dette går via havner i Amsterdam og Rotterdam og går videre til Norge via omlasting eller om Sverige. Lagerbeholdningene av vitaminer i Norge er lave, typisk 1-3 måneder, og det finnes ingen beredskapslager.

I en rapport fra Oslo Economics (2023) påpekes det at tilgangen på mikroingredienser til kraftfôr utgjør «en viss risiko», men det hevdes at kraftfôrprodusentene kan holde det gående i noen uker uten tilgang på enkelte mikroingredienser ved at man bruker en lavere dosering. Men her underslås effekten for mange av husdyra våre, fordi man baserer seg på at råvarene som inngår i kraftfôret (korn, mais etc) har bakgrunnsnivåer av vitaminer som i noen grad kan kompensere for bortfallet av de konsentrerte stoffene. Men dette vil ha en svært begrenset effekt i den intensive husdyrproduksjonen vi har i Norge idag, og en lavere dosering vil kunne føre til mangelsykdommer og nedsatt produksjon ute i besetningene. Problemstillingen er minst like aktuell for oppdrettsfisk som for den landbaserte husdyrproduksjonen, også her baserer man seg på en «just in time» holdning til importerte mikroingredienser.

Mer kylling, mindre storfe og sau

Det paradoksale er at de kjøttslaga som myndighetene våre (Helsedirektoratet) mener vi bør spise mindre av (storfe og sau/lam) er de husdyrslaga som vil klare seg aller best i en situasjon med leveringssvikt på vitaminer, nettopp fordi drøvtyggerne syntetiserer flere vitaminer i vomma gjennom mikrobiell omsetning samtidig som grovfôret utgjør omtrent halvparten av rasjonen. Animalia beregner hvert år norskandelen i fôret til husdyra våre og vi ser at drøvtyggerne er de husdyra som har høyest andel norske råvarer i fôrseddelen (mellom 78 og 97% norskandel i 2025). Kostrådene fokuserer kun på helse og ernæring, men politikerne våre må evne å se det store bildet. Her bør muligheten til å opprettholde kraftfôrproduksjonen i en situasjon med leveringssvikt av vitaminer vektlegges. I tillegg til å syntetisere egne vitaminer skiller også drøvtyggerne seg positivt ut ved å bruke grasressurser som vi mennesker ikke kan nyttiggjøre. Norge er et grasland der nesten 70% av det lille fulldyrka arealet vi har egner seg best til grasproduksjon.  Når vi over år har sett en økning i forbruket av både fjørfe og svinekjøtt som utelukkende spiser kraftfôr og er helt avhengig av en stabil tilførsel av vitaminer, så må myndighetene sikre lagerhold av disse viktige ingrediensene slik at norske bønder kan fortsette å produsere mat også i en krise.

Spesielt kritisk for folsyre og biotin

I en ny rapport fra september 2025 fra FEFAC som er en sammenslutning av europeiske kraftfôr og premixprodusenter fremkommer det at det for vitamin B9 (Folsyre) og vitamin H (biotin) er spesielt kritisk. I 2023 hadde Kina en markedsandel på 94% av verdens produksjon av folsyre, Sveits hadde 5% og India 1% markedsandel. For biotin er bildet ennå verre med en kinesisk markedsandel på 99 %. I den samme rapporten fremkommer det også at EU sin kapasitet til å dekke behovet for disse vitaminene er kritisk lav. Vitaminene er helt avgjørende i husdyrernæringen og en mangelfull tilførsel vil gi store problemer i husdyrproduksjonene våre. Folsyre sørger for cellefornyelse og muskelvekst hos unge dyr. Mangel vil føre til svake avkom og anemi. Det vil føre til redusert tilvekst, dårlig fjørdrakt, misdannelser i nebb og bein, misdannelser hos foster og redusert fruktbarhet og klekkbarhet.

Få aktører

Problemet er at det er kun en håndfull aktører i verden som produserer vitaminer til næringsmiddelindustri, farmasi og kraftfôrproduksjon. I denne bransjen har kinesiske produsenter fått en dominerende rolle med 100% markedsandel på enkelte vitaminer i kraftfôr også til norske husdyr. I 2023 var markedsandelen til Kina på over 90% for vitamin B6, B9, B12, Vit C og biotin i EU. I 2024 og 2025 inneholdt også store deler av det norske kraftfôret vitaminer utelukkende fra Asia. Selv de europeiske produsentene av vitaminer har gjort seg avhengige av import av råmaterialer fra Kina i sin produksjon. I Europa er det kun tre store aktører igjen som kan produsere vitaminer, og selv om de europeiske leverandørene har god kapasitet til å møte EU markedet sitt behov for enkelte av de viktige vitaminene, er Kina sin konkurransekraft sterk og ved en svikt i leveransene fra Kina vil prisene kunne bli svært høye og mange land kan få store problemer med å skaffe tilstrekkelige vitaminer. Pris må naturligvis være en avgjørende faktor når norske kraftfôr og premiksprodusenter skal gjøre sine innkjøp. Men fremover bør antakeligvis leveringssikkerhet og beredskap komme enda høyere i bevisstheten.