Lite miljøgifter i kjøtt og kjøttprodukter
Nye analyser viser et kjøtt- og kjøttprodukter inneholder svært små mengder miljøgifter. Fotograf: Caroline Roka
Miljøgifter finnes i både luft, jord og vann, og flere av dem kan overføres til maten vår. Det er derfor viktig å overvåke innholdet. Hvilken matvaregruppe som utgjør hovedkilden varierer gjennom livet, men kjøtt viser seg å aldri være en av dem.
De ulike miljøgiftene har flere potensielt negative helseeffekter, både i forhold til utvikling av kreft, men også for reproduktiv helse. Flere av dem brytes sakte ned i kroppen og kan derfor hope seg opp til mulige skadelige mengder, avhengig av hvor ofte man inntar matvarer med høyt innhold.
Mattilsynet har satt grenseverdier for de fleste miljøgifter, og disse er ofte oppgitt pr kilo kroppsvekt. Det betyr at barn er mer sårbare enn voksne. Det er derfor svært viktig å vite hvor mye maten inneholder av de ulike stoffene, og hvor mye vi får i oss gjennom kostholdet.
Nye analyser av kjøtt og kjøttprodukter
Selv om Mattilsynet har det overordnete ansvaret for å overvåke inntaket av miljøgifter gjennom kosten har matindustrien ansvar for å tilby sunn og trygg mat til forbrukeren. Det inkluderer mat som ikke inneholder skadelige mengder miljøgifter. Industrien bør derfor ha oversikt over innhold for eventuelt å kunne gjøre forbedrende tiltak.
Som et viktig ledd i dette, ble det i perioden 2022-24 utført analyser for noen av de viktigste miljøgiftene (se tabell under) i ulike kjøttslag og -stykningsdeler; PFAS, dioksiner og PCBer, kvikksølv og bly. Tre nøye utvalgte stykningsdeler ble plukket ut for hvert dyreslag (firbeinte). Resultatene viste at alle prøvene lå under grense- og måleverdiene der slike er satt.
|
Råvare |
Totale PFAS (Grenseverdi pg/g fett) |
Total dioksiner og dioksinlignende PCBer (Grenseverdi pg/ g fett) |
Kvikksølv* |
Bly (Grenseverdi mg/kg) |
|
Storfe: Karbonadedeig, 4.5% Entrecote Indrefilet |
(1.3) 0,8 0,8 0,8 |
(4.0) 0,548 0,632 0,634 |
< 0,020 < 0,020 < 0,020 |
(0.1) < 0,020 < 0,020 < 0,020 |
|
Svin: Indrefilet Mørbrad Kjøttdeig, 9% |
(1.3) ND** ND** ND** |
(1.25) i.a. i.a. i.a. |
< 0,020 < 0,020 < 0,020 |
(0.1) < 0,020 < 0,020 < 0,020 |
|
Lam: Ytrefilet Lår Lammedeig, <20% |
(1.6) ND** ND** ND** |
(4.0) 0,0165 0,538 0,51 |
< 0,020 < 0,020 < 0,020 |
(0.1) < 0,020 < 0,020 < 0,020 |
Tabell 1: Analyseresultater av stykningsdeler, 2023. Kilde: Animalia/Eurofins. * Grenseverdi ikke oppgitt for kjøtt i forskriften. **Eks Limits of quantification, LOQ.
Ulike kilder gjennom livet
Vitenskapskomiteen for mat og miljø, VKM, gjør vurderinger av matens innhold og dermed også nordmenns inntak av miljøgifter, på oppdrag for Mattilsynet. Deres siste rapport fra 2022, «Fisk i norsk kosthold - nytte- og risikovurdering», viste at hovedkildene for inntak av PFASer, PCBer og dioksiner varierer gjennom livet, men kjøtt er ikke hovedkilde for noen av dem.
Til forskjell fra tabell 1, viser figur 1 og 2 fordelingen av matvarer miljøgiftene kommer fra. De sier altså ikke noe om mengder eller faktisk innhold i matvarene.
Eksponering av og hvilke matvarer som er de viktigste kildene varierer gjennom livet, fordi kostholdet vårt endrer seg. Rapporten fra VKM viser at for de minste og eldste aldersgruppene er fisk og sjømat de største kildene til PCBer og dioksiner. Meieri utgjør også en vesentlig kilde for de yngre. For de minste barna utgjør kjøtt ca en tidel av fisk og skalldyr. Blant tenåringene er andelen noe større andel, med 24% mot nærmere 33% fra fisk og skalldyr.
Figur 1: Kilder til PCDD/F og DL-PCB for ulike aldersgrupper. Inntakene er basert på gjennomsnittlig OIM og konsentrasjoner i VKM datasettet (øvre nivå). Kilde: Vitenskapskomiteen for mat og miljø, 2022.
For PFASer er fisk og sjømat den største kilden gjennom hele livet, tett etterfulgt av frukt og grønnsaker. For de minste barna utgjør kjøtt ca av fisk og skalldyr. Blant tenåringene er andelen noe større andel, men likevel bak både fisk og meieri.
Figur 2: Kilder til totale PFAS for ulike aldersgrupper. Inntakene er basert på gjennomsnittlig OIM og konsentrasjoner i VKM datasettet (nedre nivå). Kilde: Vitenskapskomiteen for mat og miljø, 2022.
Resultatene fra både analyseprosjektet og VKM-rapporten viser altså at til tross for at kjøtt og kjøttprodukter utgjør en viktig del av nordmenns kosthold, er de ikke en stor kilde til de fleste miljøgifter. Å redusere kjøttinntaket er derfor ikke en effektiv måte å redusere inntaket av miljøgifter fra kostholdet.
Fluor- og klorholdige miljøgifter
Fluorholdige stoffer:
PFAS er forkortelsen for per- og poly-fluor-alkyl-stoffer. Stoffene inneholder fluor og alle er tungt nedbrytbare i både miljøet og i mennesker. Det finnes i dag mer enn 7000 av dem, hvorav de fleste er lite undersøkt. PFOA, PFNA, PFHxS og PFOS er blant de som er best undersøkt. Mat og drikke er hovedkildene til PFAS, men siden stoffene har blitt brukt i en hel rekke emballasjer, sminker, tekstiler og maling m.m., er det mange kilder for eksponering.
- PFOA = perfluoroktan-syre (A-en står for acid=syre på norsk).
- PFNA = perfluornonan-syre.
- PFHxS = for perfluorheksan-sulfonat.
- PFOS = perfluoroktan-sulfonat.
Klorholdige stoffer:
PCDD, polyklorerte dibenzodioksiner (dioksiner), er betegnelsen på en gruppe klorholdige stoffer som lagres i fettvev (har høy fettløselighet), og som har lang nedbrytningstid i naturen.
Dioksiner og furaner dannes i forbrenningsprosesser der klor og karbon er til stede samtidig. Mat er hovedkilden til inntak, men vi får også noe fra luft og drikkevann.
- Det fins 210 ulike forbindelser i gruppen dioksiner og furaner.
- Av de 210 forbindelsene er det 17 som er spesielt helseskadelige og tungt nedbrytbare.
PCB er syntetiske organiske forbindelser som inneholder klor. PCB står for polyklorerte bifenyler og fins i 209 ulike former. Disse lagres også i fettvev og har lang nedbrytningstid.
PCB er blitt brukt i svært mange produkter, feks elektriske transformatorer og kondensatorer, hydrauliske systemer, smøremidler, maling, isolerglass og som mykner i plast.
- 12 PCB-er har kjemisk sett en flat, dioksinliknende struktur. De har de liknende helseskadelige egenskapene som dioksiner og omtales som dioksinliknende PCB (dl-PCB).
Kilder
Næringsstoffanalyser av storfekjøtt 2020-2022
Næringsstoffanalyser av lam 2022-2023