Slik jobber norsk landbruk med metanhemmere
Fotograf: Animalia / Jonas Ruud
I 2027 skal norske melkekyr få tildelt metanreduserende fôrvarer i minimum 80 dager. Når det gjelder ammekyr, sau og økologiske drøvtyggere trenger man mer kunnskap om tildelingsmetode og type fôrvare som egner seg. Animalia skal lede arbeidet med å skaffe kunnskap om bruk av metanreduserende fôrvarer til ammeku og sau.
Norsk jordbruk slipper årlig ut omtrent 4,5 millioner tonn CO2 ekvivalenter i klimagasser, hvor metangass fra drøvtyggere utgjør 59% av disse utslippene. Klimagassutslipp er en økende bekymring for beslutningstakere verden over, og i 2015 signerte Norge Parisavtalen som forplikter oss til å kutte 55 % av klimagassutslippene innen 2030 målt fra 1990-nivå. Denne er nå ratifisert av hele 195 land og er en juridisk forpliktende avtale som treffer alle sektorer i Norge. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag inngikk fire år senere en klimaavtale med staten der målet var å kutte mellom 4 og 6 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Landbrukets klimaplan 2021-2030 ble deretter utarbeidet, og i denne beskriver næringa selv hvordan reduksjonen skal skje. Klimaavtalen har utvilsomt demmet opp for klimaavgifter som ville rammet bonden økonomisk, og allerede i 2019 når landbrukets klimaavtale så dagens lys var det snakk om avgifter på kunstgjødsel for å redusere utslippene fra næringa. Avtalen har satt bonden i førersetet slik at man har styring på klimaarbeidet i egen næring hvor målet til næringa hele tiden har vært å redusere utslippene per produserte enhet, samtidig som vi opprettholder husdyrproduksjonen og den nasjonale mjølke - og kjøttproduksjonen. Dette er helt avgjørende for å opprettholde vår selvforsyning og matvareberedskap i en urolig tid. Et av punktene er «klimavennlig fôring», og her er målet at dette skal bidra med å redusere klimagassutslippene med 815 000 CO2- ekvivalenter av de totalt 4-6 millioner tonnene som skal reduseres fra landbruket. Hovedtiltakene under punktet «klimavennlig fôring» er bruk av metanreduserende fôrvarer og bedre grovfôrkvalitet, og metanreduserende fôrvarer skal stå for 85 % av de 815 000 CO2-ekvivalentene og er dermed det enkelttiltaket som på kort sikt vil bidra mest til å oppfylle landbrukets klimaforpliktelser med staten.
Drøvtyggere og metangass
Drøvtyggerne er ikke årsaken til klimaendringene verden står ovenfor. Det er store og vedvarende utslipp av fossilt karbon som har gitt oss en ødeleggende global oppvarming, der energibruk til industri, transport og bygninger står for mer enn 73 % av de globale klimagassutslippene på tvers av alle sektorer. Men drøvtyggerne er en stor del av løsningen for matsikkerhet og beredskap både globalt og her i Norge. Drøvtyggere har en fantastisk evne til å utnytte fiberrike planter til å produsere mjølk og kjøtt som gir mat til oss mennesker. Dette skjer gjennom et samspill med bakterier, protozoer og sopp i vomma til drøvtyggeren. En egenskap som er utviklet gjennom mer enn 50 millioner år. Det snakkes lite om at husdyrholdet kan være en viktig del av løsningen for å sikre matberedskapen samtidig som man over tid ikke øker oppvarmingseffekten av klimagassutslippene. Karbonet følger drøvtyggerne gjennom at plantene tar opp CO2 gjennom fotosyntesen. Plantene produserer så sukker som igjen frigjøres som metangass i drøvtyggerformagene gjennom et samspill med mikrobene i vomma. Dette er i utgangspunktet et nullsumspill. Men, metan er like fullt en potent klimagass med oppvarmingseffekt omtrent 28 ganger kraftigere enn CO2. Dersom man klarer å fjerne en del av metangassen samtidig som dyretallet er konstant, vil man opprettholde en matproduksjon basert på norske ressurser uten at dette fører til ytterligere oppvarming.
Klimaavgifter som begrenser matproduksjonen
Riksrevisjonen har helt nylig skrevet en rapport der de konkluderer med at arbeidet med klimagassreduksjoner i landbruket går for seint, og at næringa ikke vil klare å nå målet innen 2030. Dette resulterte i at landbruks - og matdepartementet nylig fikk vurderingen «ikke tilfredsstillende» på sin styring av klimaarbeidet i næringa, noe som betyr at forventningene fra politisk hold til klimagassreduksjoner i næringa antakelig blir større fremover. Næringa har selv startet et fireårig forskningsprosjekt som heter MetanHUB som skal teste ut ulike metanreduserende fôrvarer under norske forhold. Animalia skal lede arbeidet med uttesting av metanreduserende fôrvarer til ammeku og sau. Under jordbruksforhandlingene våren 2025 ble det enighet om at målet er at alle konvensjonelle mjølkekyr skal ha metanreduserende fôrvare i minimum 80 dager i året fra 2027. Kjøttproduksjon på sau og storfe samt økologisk produksjon kommer senere. Det er først i jordbruksforhandlingene i 2026 at detaljene i hvordan dette skal foregå blir vurdert samtidig som de økonomiske konsekvensene ved disse klimatiltakene må utredes.
MetanHUB
- Forskningsprosjekt (2024-2027) ledet av TINE
- Mottar statlig støtte over jordbruksavtalen
- Forskning på metanreduserende fôrvarer under norske forhold
- En samlet næring står bak prosjektet
- Jobber med kunnskapsbygging under norske forhold, uttesting og trygg implementering
Hva er metanreduserende fôrvarer?
Metanreduserende fôrvarer er et samlebegrep på både tilsetningsstoffer og fôrråvarer som alle reduserer metanproduksjonen i vomma på drøvtyggere. Det finnes flere ulike kommersielle produkter og råvarer på markedet, og nå testes en del av disse i prosjektet MetanHub ute i besetninger rundt om i Norge. Fôrvarer som har vært eller er under vurdering i Norge er for eksempel kalsiumnitrat (Silvair), kalsiumperoksid (RumenGlas), 3- nitrooksypropanol (Bovaer), rødalger (Aspargopsis spp.), og ulike typer fett (for eksempel umetta fett fra rapsfrø). Kalsiumnitrat er en såkalt “hydrogenfanger” som binder opp hydrogen i vomma slik at potensialet for metangassproduksjon blir lavere. Kalsiumnitrat er testet ut til ammeku i et forsøk vinteren/våren 2025, men resultatene er ikke klare ennå. Kalsiumperoksid virker på en slik måte at det dannes oksygen gjennom kjemiske reaksjoner som skaper et dårlig miljø for de metanproduserende mikrobene i vomma som er avhengig av et miljø uten oksygen. Dette produktet er testet ut i kontrollerte forsøk på Norsk Kvit Sau gjennomført av NIBIO på Tjøtta. Foreløpige resultater er lovende med 14 % reduksjon av metangass hos sau som fikk 2 % kalsimperoksid i fôret. Rødalger (Asparagopsis Spp.) inneholder bromoform som påvirker tilgjengeligheten av vitamin B12 for de metanproduserende bakteriene i vomma, og disse trenger vitamin B12 som en kofaktor for å produsere metan. Flere internasjonale og norske laboratorieforsøk viser svært god effekt av rødalger med metanreduksjon på over 90%. Men resultatene i dyreforsøk er ofte lavere, ettrsom Bromoformforbindelsene i rødalgene er en flyktig forbindelse som kan forsvinne i prosesseringen. I tillegg er smakeligheten svært dårlig slik at fôropptaket ofte går ned i forsøk.
I tillegg har fôrindustrien på eget initiativ testet og innført enkelte metanreduserende fôrvarer bestående av essensielle oljer. Noen av disse har blitt testet uten at man har innført dem i kommersielt kraftfôr (Mootral ble testet av Norgesfôr men brukes ennå ikke), mens andre har blitt tatt i bruk (Agolin Ruminant ble tatt i bruk av Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder). I tillegg vurderes effekten av både forbedret grovfôrkvalitet og beite som metanreduserende tiltak.
Mye oppmerksomhet rundt Bovaer
Det har vært spesielt mye oppmerksomhet rundt tilsetningsstoffet Bovaer. Dette er muligens fordi dette er første gang et produkt blir tatt i bruk kommersielt med formål om å redusere metangassutslipp hos storfe. Bovaer er utviklet siden 2008, produktet ble godkjent til bruk til lakterende kyr i EU i 2022, og siden Norge implementerer fôrregelverk gjennom EØS-avtalen ble tilsetningsstoffet også godkjent her etter kort tid.
Bestanddelene i Bovaer er nitrat (salpetermineral), alkohol produsert fra mais (1,3-propanediol samt et bærestoff av kiselsyre. Bovaer hemmer det siste enzymatiske steget fra hydrogen til metan inne i bakteriegruppen Archaea. Effekten varer kun i noen få timer, og er grunnen til at dyrene må få tildelt produktet kontinuerlig for vedvarende effekt på metan. Nitratet i Bovaer brytes raskt ned i vomma til ammoniakk som mikrobene kan bruke som en nitrogenkilde for vekst. Alkohol omdannes til propionsyre som er en av de viktigste energikildene for alle drøvtyggere. Denne blir absorbert over vomveggen og brukes blant annet til glukose og laktosesyntese. 3-NOP brytes altså raskt ned gjennom fermentering i formager til stoffer som drøvtyggeren eller mikrobene bruker i sin omsetning.

Kilde: Hegarty (2021) og NiU (2023).
Feilinformasjon rundt nedbrytningsprodukter i melk
En utfordring med debatten rundt metanhemmere er all feilinformasjonen som spres. En av påstandene som gjentas er at rester av nedbrytningsproduktet 3- nitrooksypropionsyre (NOPA) fra Bovaer finnes i mjølk, og at dette skulle utgjøre en risiko for human helse. NOPA er en av hovedmetabolittene som dannes når 3-NOP metaboliseres i enmagede dyr, men dette er ikke et hovedprodukt hos drøvtyggere da 3-NOP som nevnt fermenteres raskt i formagene. Det er riktig at svært små mengder 3-NOP i noen tilfeller kommer seg forbi formagene og kan omdannes til NOPA på samme måte som hos enmagede dyr. Det vil derfor også dannes svært små mengder NOPA som tas opp i drøvtyggertarmen og dermed i teorien kan overføres til mjølk. Men dette har altså blitt vurdert i EFSA rapporten (FEEDAP study) som er grunnlaget for EU-godkjennelsen, og konklusjonen fra drøvtyggerstudiene er at dette ikke utgjør en risiko for human helse eller for miljøet. Faktisk var mengdene som ble funnet under deteksjonsgrensene både 0-8 timer og 8-24 timer etter dosen var gitt.
Risiko for dyra og bonden
Det er også skepsis rundt både nitrat og propionsyre som tilføres fra Bovaer og at dette skulle være et problem for mikroorganismene i vom. Det er imidlertid slik at det tilføres betydelig mer nitrat til vomma gjennom fôret (gjødsla eng og surfôr) enn det som tilføres fra 1,2 gram 3-NOP per dag. Når det gjelder propionsyre så er det betydelig større endringer i konsentrasjonen av propionsyre når man for eksempel trapper opp kraftfôrnivået etter kalving enn det som skjer ved fôring av Bovaer. Mikrobene har en fantastisk evne til å tilpasse seg når kua endrer sin fôrseddel, noe som også skjer hos ville drøvtyggere når de veksler mellom å ete svært fiberrike og næringsfattige busker og kratt til svært fiberfattig og næringsrik eng.
Det blir også påstått at bruken av Bovaer skulle utgjøre en risiko for bonden som håndterer stoffet i fjøset. Antakelig har disse spekulasjonene sitt opphav i sikkerhetsdatabladet for Bovaer10 som man lett kan finne ved et enkelt Google-søk. Dette sikkerhetsdatabladet har faregrad for irritasjon på hud, for øyne og en mistanke om fare for å skade forplantningsevnen. Bovaer10 (med 10 % 3-NOP) er det kun premiksfabrikker eller kraftfôrfabrikker som håndterer i Norge. Når bonden får produktet inneholder det kun 0,8 % 3-NOP, og er derfor ikke klassifisert som farlig eller merket som farlig. Også helt ordinære vitamin- og mineralblandinger som stort sett alle husdyrprodusenter benytter inneholder faregrad for både hud, luftveier og enkelte også kreftfare ved innånding. Dette betyr kun at man må følge de instruksjoner som leverandøren av produktet gir. Dette kan bety for eksempel å bruke åndedrettsvern ved håndtering av vitamin- og mineralpremikser enten de inneholder Bovaer eller ei. Mattilsynet i Norge og Fødevarestyrelsen i Danmark har også vært ute og understreket at bruken av Bovaer under de tillatte doseringsnormene er trygt for dyret, bonden og miljøet.
Tilsetningsstoffer krever godkjenning
Noen av fôrvarene er klassifisert som tilsetningsstoffer og kommer da inn under Forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer i Norge. Slike tilsetningsstoffer gjennomgår en svært omfattende prosess med både forsøk og uttesting hos produsenten før vedkommende kan søke EFSA om en vurdering og godkjenning i EU. Dette gjelder for eksempel tilsetningsstoffet 3-NOP og kalsiumperoksid. I denne godkjenningsprosessen fremlegges vitenskapelig dokumentasjonen som blir vurdert av svært kompetente fagpersoner innenfor sitt fagfelt før en eventuell godkjenning blir gitt. Det fremlegges dokumentasjon om påvirkning både på dyret selv, på konsumenter av mjølk og kjøtt og på miljøet. Dersom tilsetningsstoffet får en godkjenning, gjelder denne for en enkelt dyregruppe (for eksempel lakterende kyr) og i et doseringsintervall (for eksempel 60-100 mg/kg tørrstoff).
Andre metanreduserende fôrvarer er klassifisert som nettopp fôrvarer, og gjennomgår ikke den samme prosessen som tidligere nevnt. Her er det opp til fôrvareprodusenten å sikre at de fôrvarene man benytter er innenfor kravene i Forskrift om fôrvarer.
Omfattende forsøksaktivitet
Det er publisert mer enn 90 vitenskapelige fagfellevurderte studier med Bovaer og i tillegg er det gjennomført over 150 feltforsøk i mer enn 20 ulike land. Dermed er 3-NOP den metanreduserende fôrvaren som det er forsket absolutt mest på. Det er imidlertid kommet noen nyere studier som viser redusert fôropptak og mjølkeytelse i forsøk med 3-NOP. Derfor setter blant annet Aarhus Universitet nå i gang studier for å finne svar på hvorfor dette skjer og om bruken av 3-NOP påvirker eteadferd, aktivitetsdata, sosial adferd, og man vil teste om kyrne motsetter seg å ete 3-NOP dersom de selv får velge. Også i Norge planlegges det forsøk i regi av metanHUB med 3-NOP der man skal undersøke effekten ved ulik grovfôrkvalitet og doseringsnivå.

Bildet viser en ku i en kraftfôrautomat som får tildelt kraftfôr tilsatt metanhemmende fôrmiddel. Foto: Hans Johan Grjotheim
Praktiske utfordringer
Alle metanreduserende fôrvarer har både fordeler og ulemper når det gjelder praktiske forhold som tildelingsmetode etc. En felles utfordring for mange av dem er at de krever relativt hyppig tildeling for god effekt. For eksempel bør Bovaer tildeles 4-5 ganger igjennom døgnet for en tilfredsstillende effekt. Det aller beste er sannsynligvis tildeling i en fullfôrblanding. Denne måten å fôre på er svært vanlig i utlandet, men ikke så vanlig i Norge der mange fôrer med grovfôr og kraftfôr separat. Ved sjeldnere tildeling vil effekten av Bovaer avta. I mjølkekufjøs med løsdrift, kraftfôrautomat og mjølkerobot er det allikevel relativt enkelt å tildele metanreduserende fôrvare. Her kan man tildele et tilskuddsfôr eller kraftfôr med den metanreduserende fôrvaren sammen med det øvrige kraftfôret, og kua er ofte innom både kraftfôrautomat og mjølkerobot såpass ofte at dette lar seg løse. Utfordringen er større i fjøs der det er manuell tildeling av kraftfôr. Noen metanreduserende fôrvarer tåler ikke så godt varmebehandling, og man må være forsiktig i produksjonen av kraftfôr slik at ikke temperaturen blir for høy.
Kalsiumnitrat har den utfordringen at også graset og surfôret inneholder varierende mengder nitrat slik at man må være svært oppmerksom på totalmengdene i forhold til forgiftningsfare. En gradvis tilvenning vil gjøre at kua tåler høyere mengder nitrat. Men dette forholdet begrenser antakelig utbredelsen av denne fôrvaren. MetanHUB jobber nå med å få kunnskap om effekten av disse produktene under ulike forhold slik at vi står bedre rustet når bruk av metanreduserende fôrvarer skal innføres i alle mjølkekufjøs i 2027.
Animalia leder arbeidet på ammeku og sau
Vinteren og våren 2025 ble det første ammekuforsøket med metanreduserende fôrvarer gjennomført i fjøset hos undertegnede på Enebakkneset i Lillestrøm kommune. Her fikk 30 ammekyr tildelt metanhemmeren Silvair (kalsiumnitrat) tilsatt kraftfôret, og de fikk dette fire ganger daglig i en kraftfôrautomat. Konsentrasjonen av metangass i fjøslufta ble målt ved hjelp av en sensor som tok ut en luftprøve hvert 10 sekund. Resultatene fra denne uttestingen er ennå ikke klare. Høsten 2025 starter arbeidet med å rekruttere mellom 1 og 10 produsenter på både ammeku og sau som kan være testverter for uttesting av metanreduserende fôrmiddel. Her blir det viktig å få brukererfaring på tildelingsmengde, hyppighet, tildelingsmetode, metanhemmere kombinert med beite og andre praktiske forhold.
Kilder
- Our world in data. Sector by sector: where do global greenhouse gas emissions come from? - Our World in Data
- The Paris agreement. https://unfccc.int/sites/default/files/resource/parisagreement_publication.pdf
- Jordbrukets Klimaavtale. https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/jordbruk/miljo-og-klima/klimaavtalen-for-jordbruket/om-klimaavtalen-for-jordbruket
- Landbrukets Klimaplan. https://www.bondelaget.no/bondelaget-mener/miljo-og-klima/klima/les-klimaplanen-her
- Sluttprotokoll jordbruksforhandlingene 2025. sluttprotokoll-2025-inkl.-fordelingsskjema.pdf
- Forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer: Forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer - Lovdata
- Forskrift om fôrvarer: Forskrift om fôrvarer - Lovdata
- EFSA Journal. 2021: Safety and efficacy of a feed additive consisting of 3-nitrooxypropanol (Bovaer® 10) for ruminants for milk production and reproduction (DSM Nutritional Products Ltd). doi: 10.2903/j.efsa.2021.6905
- Johansen et al. 2025. Johansen, M., Maigaard, M. and Lund, P. Effect of Bovaer inclusion in diets with a high proportion of grass-clover silage of different nutritional quality on gas emissions and production performance in dairy cows. J. Dairy Sci.