Fagnyheter

Færre kyllinger dør på vei til slakteriene

Utviklingen i transportdødelighet for slaktekylling i Norge de siste 10 årene Fotograf:

I 2016 ble 67,6 millioner slaktekylling transportert fra gård til slakteri i Norge. Den vanligste indikatoren for å måle dyrenes velferd under denne transporten er dødelighetstallene. I 2016 hadde transportdødeligheten sunket til 0,08 prosent.

Hvert år samler Animalia inn dødelighetstallene fra de seks største fjørfeslakteriene i Norge. De siste årene har transportdødeligheten for slaktekylling vært synkende. Transportdødelighet er negativt for dyrevelferd, økonomi og for omdømme. Derfor har det vært et felles fokus på denne utfordringen i hele bransjen i flere år.

Svært lav dødelighet

Og fokuset har hatt effekt: I 2009 døde 0,20 prosent av alle slaktekyllinger under transporten. I 2016 hadde tallet sunket til 0,08 prosent, noe som er svært lavt i internasjonal sammenheng. Det er vanskelig å finne sammenlignbare tall fra utlandet, siden få land publiserer samlet transportdødelighetsstatistikk. Men de tallene vi finner fra ulike europeiske studier ligger mellom 0,12-0,48 prosent, altså betraktelig høyere enn norske tall.

Et av tiltakene for å redusere transportdødeligheten i Norge har vært prosjektet «Skader og transportdødelighet hos slaktekylling». Prosjektet, som fikk støtte fra Norges Forskningsråd, startet opp i 2012 med partnere fra Nortura, KLF, Veterinærinstituttet, NMBU, Felleskjøpet Fôrutvikling og Norilia, under prosjektledelse av Animalia. Hovedmålet var å få mer kunnskap om hva som forårsaker transportdødelighet under norske forhold.

Hele verdikjeden bidrar

Parallelt med prosjektet har det pågått arbeid langs hele verdikjeden, fra gård til slakteri. Det har vært fokusert på kyllingenes helse på gården og deres transportdyktighet, altså om de er friske nok til å tåle en transport, samt riktig dyrehåndtering hos plukkerne. Dyrebilsjåførene er en annen nøkkelfaktor for å redusere dødeligheten. Deres bevissthet rundt klimastyring er svært viktig, siden kulde- og varmestress er viktige dødsårsaker. Samtidig har det vært investert mye i bilparken. De fleste bilene i dag har fullventilerte skap, noe som gir bedre og tryggere temperaturstyring under transporten. Ved flere slakterier har sjåførene intern konkurranse om å få de laveste tallene, noe som viser at dette er noe alle er opptatt av og verdsetter. Alt arbeidet har gitt positive resultater, og transportdødeligheten begynner nå å nærme seg naturlig daglig dødelighet på slutten av innsettet.