Kjølbeinsundersøkelse av historiske fjørferaser
Brudd i kjølbeinet er utbredt hos moderne verpehøner i alle driftssystemer. Vi vet foreløpig ikke årsaken til bruddene. For å få mer informasjon, har vi undersøkt kjølbein hos ulike historiske raser i genbanken på Hvam.
Forlengelsen av brystbeinet hos fjørfe kalles kjølbein. Her er mange muskler festet; kjølbeinet er blant annet involvert ved flaksing, pusting og egglegging. Brudd i kjølbeinet er en kjent utfordring i kommersiell eggproduksjon.
Studier har vist at høner med brudd har endret atferd og at bruddene kan være smertefulle.
Det finnes flere teorier om hva som kan være årsak til at bruddene oppstår: kollisjon med innredningen, beinskjørhet, høy ytelse, sen forbeining, tidlig oppverping og genetikk. Så lenge man ikke vet årsaken, er det heller ikke mulig å iverksette forebyggende tiltak.
Brukte røntgenundersøkelse
Genbanken på Hvam har ansvaret for videreføring av åtte ulike historiske verpehøneraser. Rasene har ulike produksjonsegenskaper. Noen er lavtytende, mens andre er svært produktive.
Undersøkelse av kjølbeinsbrudd hos historiske raser har aldri vært gjort i stor utstrekning før, men det kan gi verdifull informasjon om genetikkens rolle når det gjelder kjølbeinsbrudd.
Den vanligste metoden for å undersøke kjølbeinet er å kjenne på beinet med lang- finger og tommel. Det er en enkel metode som ikke krever noe utstyr, men metodikken fører ofte til underestimering fordi mange av bruddene sitter på innsiden av kjølen og dermed ikke blir oppdaget.
Derfor brukte vi et bærbart røntgenapparat til å undersøke hønene for å få et mer pålitelig resultat. Hønene ble holdt opp-ned med et varsomt grep i beina, slik at kjølen kom tydelig frem på røntgenbildet.
Variasjon mellom rasene
Totalt ble 112 fugler fra fire ulike raser røntgenfotografert. Alle fuglene var 37 uker, noe som er omtrent midt i innsettet. Undersøkelsen viste variasjon mellom rasene; noen raser hadde en moderat bruddforekomst, mens andre var helt fri. For å få sikrere resultater skal de samme dyrene undersøkes på nytt mot slutten av produksjonsperioden. Målet er at undersøkelsene kan føre oss et lite skritt nærmere et svar på hva som forårsaker bruddene.