Lovende forsøk med levende larver
Levende larver av svart soldatflue ser ut til å ha positive effekter både som miljøberikelse for å redusere fjørhakking og som proteinkilde, viser forsøk ved Sveriges landbruksuniversitet. Fotograf: Fernanda Tahamtani
Fjørfe er sterkt motivert for fôrsøk og å hakke når de søker etter mat. Det kan resultere i at høner bruker det meste av dagen på unormal oppførsel som fjørhakking. Et svensk forskningsprosjekt undersøker om larver kan brukes som miljøberikelse både fordi de kan redusere fjørhakking og samtidig være en god proteinkilde.
Bruk av miljøberikelser i en høneflokk kan redusere forekomsten av fjørhakking. Atferden er ikke ønskelig blant annet fordi den kan være økonomisk ufordelaktig. Skadede fjør holder varmen dårligere, og dermed spiser hønene mer for å kompensere. På denne bakgrunnen undersøker et forskningsprosjekt ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) tilførsel av levende larver av svart soldatflue (Hermetia illucens) som miljøberikelser for å fremme fôropptak og redusere fjørhakking hos verpehøner.
Alternativ proteinkilde
Det andre målet i forskningsprosjektet er å bruke fluelarver som proteinkilde og alternativ til soya. Svart soldatflue-larvene er rike på protein og fett fordi de har evnen til å konvertere organisk avfall til høyverdig biomasse. Ettersom jordbruket er ansvarlig for 25 prosent av verdens klimagassutslipp, er bruk av insekter til dyrefôr en mulig vei til økt bærekraft på grunn av deres næringsverdi og lave miljøpåvirkning. Bruk av insektprotein i fjørfefôr er i dag ikke tillatt i EU-lovgivningen. Men den europeiske kommisjonen vurderer muligheter for en revisjon som tillater insektprotein i fjørfefôr. Fordi larver kan ales opp lokalt, er det også en mulighet til å fremme lokal sirkulærøkonomi og bærekraft.
Svart soldatflue er et interessant insekt å vurdere med tanke på å ale fram alternative proteinkilder til bruk i dyrefôr. Foto: Wikimedia Commons.
Positive resultater så langt
Resultatene fra den første studien i forskningsprosjektet viste at fôring med 63 g larver per dag ikke påvirket hønenes kroppsvekt, eggproduksjon eller eggkvalitet sammenlignet med høner som ikke fikk tilgang til larver. Derimot forbrukte disse hønene 25 prosent mindre fôr sammenlignet med hønene i kontrollgruppa. Resultatene indikerer at dette nivået av larver i dietten kan ha positive effekter for å øke bærekraften i eggproduksjonen, uten å gå på kompromiss med effektivitet, eggkvalitet eller dyrehelse.
Forskningsprosjektet undersøker også den beste måten å tilføre larver på for at hønene skal maksimere tiden de bruker på å spise larvene. Det er forventet at hønene skal utøve mer ete-atferd når larvene er strødd utover på strøet og når de er tilgjengelig hele dagen. Prosjektet fortsetter ut 2022.