Go'mørning

Modifisert bedøvingsmetode bevarer kvalitet på saueskinn

Bildet viser et lam som først er lagt i narkose ved å injisere propofol, deretter intubert og ventilert, og påsatt elektroder for registrering av hjerne- og hjerteaktivitet før og etter elektrisk bedøving. Fotograf: Animalia/ Elisiv Tolo

Sviskader på skinnet har vært en vesentlig ulempe ved den beste bedøvingsmetoden for småfe. En modifisert metode som har like god bedøvingseffekt er nå prøvd ut.

Ved bruk av elektrisk bedøving før slakting, vurderes metoder som stopper hjertet som beste praksis. Da er risikoen for at et dyr skal gjenvinne bevisstheten før eller under avblødning svært liten. Konvensjonelt utstyr for såkalt «head-to-back»-bedøving har vært i bruk til sau i mange år. En elektrode plasseres foran ørene og en elektrode på ryggen over hjertet. Dersom strømmen i feltet er tilstrekkelig høy, og frekvensen tilstrekkelig lav, vil dette føre til epileptisk aktivitet og tap av bevissthet innen 0,2 sekunder samtidig som hjertet stopper.

Dette har flere fordeler: Man sikrer at dyrene ikke vil våkne opp igjen, selv ved forsinket eller dårlig stikking. De kloniske krampene som sees under et epileptisk anfall forsvinner, slik at dyrene er lettere å håndtere. I tillegg reduseres forekomst og omfang av blødninger i kjøttet. Dessverre gir ryggelektroden sviskader på en del skinn, men skadene blir ikke synlige før etter garving. Derfor er skinnene knapt salgbare.

Test på brystbein

I litteraturen er «head-to-leg» og «head-to-chest» / «head-to-brisket» nevnt som alternative måter å sikre hjertestans på. Så langt vi kjenner til, er dette bare utprøvd med bedøving i to faser; først har man sendt strøm gjennom hodet for å sikre tap av bevissthet, deretter har man sendt strøm fra hodet til bryst eller fot for å stoppe hjertet. Vi ønsket å teste om man kan utløse både epileptisk aktivitet og hjertestans i én fase hvis ryggelektroden flyttes til brystbeinet. Den eneste kjente måten å gjøre det på, er å måle hjerne- og hjerteaktivitet før og etter påsett av bedøvingselektrodene. I praksis er det krevende fordi den toniske muskelkrampen som opptrer ved elektrisk bedøving kan maskere hjerneaktiviteten.

Brystelektrode tatt i bruk

I samarbeid med NMBU Veterinærhøgskolen, søkte Animalia godkjenning for å teste ut modifisert utstyr på lam. Nortura bestilte og finansierte forsøket. Dyrene ble lagt i narkose, deretter intubert og ventilert, og plassert i en slags hengekøye. Så plasserte vi elektroder for registrering av hjerne- og hjerteaktivitet på huden, før det ble gitt nevromuskulær blokker som hindrer all muskelaktivitet. Den elektriske bedøvingen ble gjennomført med en bedøvingstransformator koblet til en flat brystelektrode plassert under brystet på lammet som lå fiksert i hengekøya og en håndholdt elektrode som ble presset mot lammets hode i fremkant av en tenkt linje fra øre til øre.

Basert på resultatene, har vi konkludert med at man kan utløse et epileptisk anfall ved å sende strøm fra hode til brystbein. Detaljer er planlagt publisert i et vitenskapelig tidsskrift. Skala Maskon har utviklet en CE-godkjent brystelektrode som kan benyttes sammen med modifisert utstyr fra Freund. Dette utstyret er allerede tatt i bruk ved flere av Norturas slakterier.