Prosjekt skal kartlegge gener for dobbelmuskulatur hos storfe
Norsk storfenæring baserer seg på funksjonelle dyr med god helse og velferd. Fotograf:
Det har lenge vært enighet i husdyrnæringen i Norge om ikke å benytte raser med såkalte disruptive gener som gir dobbelmuskulatur. Likevel finnes det dyr som er bærere av slike genvarianter. Næringen har nå satt i gang et prosjekt for å kartlegge omfanget hos storfe og vil etablere systemer for å avdekke disse genvariantene på slakteriene.
På 1990-tallet hadde bilder av Belgisk blå en avskrekkende effekt både på norske bønder og forbrukere. Likevel er det registrert en økende interesse for å importere sæd av dyr som er bærere av en type gener som finnes hos både Belgisk blå og noen andre raser. Disse genene kan importeres, og de kan krysses inn i storfepopulasjonen slik at de ikke nødvendigvis er mulig å oppdage av den som kjøper kalv eller ved mottak til slakteri. Motivasjonen for å krysse inn disse genvariantene er at de gir økt kjøttfylde og gjør det mulig å oppnå høyere klassifiseringsresultater på slakt – noe som gir bonden en økonomisk gevinst.
Det har vært utbredt enighet i Norge om at dette ikke er en ønskelig retning å gå. Idet det oppstår utfordringer rundt dyrevelferd på grunn av muskelfylden, regner næringen med at også forbrukerne vil reagere negativt.
Enighet om nullvisjon
Norges Bondelag, Animalia, Geno, Norges Bonde- og Småbrukarlag, Nortura, KLF og Tyr har jobbet sammen i en arbeidsgruppe for å diskutere hvordan dette kan håndteres. Tyr har et formelt vedtak om en nullvisjon og gjennomfører allerede gentesting for disruptive gener i sitt avlsarbeid.
I arbeidsgruppa er det enighet om en nullvisjon for de uønskede genvariantene, og den har vedtatt å gjennomføre et toårig pilotprosjekt for å kartlegge omfanget av disruptive gener hos storfe i dagens populasjon. Pilotprosjektet skal også etablere systemer som er tilpasset slakteriene for å avdekke uønsket genetikk. Pilotprosjektet startet nå i januar 2021 og ledes av Animalia.
To prøvetakingsperioder
Kartleggingen skjer ved at det tas prøver av slakt med k-faktor 50 eller høyere i forbindelse med klassifisering. Det vil være prøvetakingsperioder i år og i 2022. Totalt sett vil omtrent 800 slakt testes. Prøvene sendes til genanalyse. Analyseresultatene bearbeides av Animalia og danner grunnlag for en kartleggingsrapport. Resultatene etter første prøvetakingsperiode vil bli publisert.
Å foreslå eller beslutte konsekvenser ved funn av uønsket genetikk i eller etter pilotprosjektet er ikke en del av pilotprosjektets mandat. Positive funn vil ikke få konsekvenser for storfeprodusenten under pilotprosjektperioden. Målet er å ha systemer på plass for at slakteriene kan ha mulighet til å innføre en lik håndtering av slakt med uønsket genetikk fra 2025.
