Smerte hos dyr

Et viktig og selvsagt moment ved vurdering av dyrenes velferd, handler om at dyr skal ha frihet fra smerte og ubehag. Det er heldigvis ikke mange som lenger tviler på at pattedyr og fugler kan føle smerte. Derimot diskuteres det fortsatt i hvilken grad fisk kan føle smerte og ikke minst om skalldyr kan ha den type følelser.

Hva er smerte?

Hensikten med å føle smerte er å holde oss i live, beskytte kroppen mot potensielt skadelige stimuli og for at vi skal lære at vi skal holde oss unna noe som har skadet oss tidligere. Smerte er derfor absolutt nødvendig for å overleve. Smerte kan defineres som «en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell vevsødeleggelse», ifølge The International Association for the Study of Pain, IASP. Smertereseptorer er små nerveceller som finnes overalt i kroppen hos mennesker og dyr. Disse smertereseptorene responderer spesifikt på stimuli som kan forårsake vevsskade som mekaniske påkjenninger, temperaturforandringer, celleskade og inflammasjon. De finnes overalt i hud, slimhinner, muskler, ledd og indre organer. Slike smertereseptorer har også blitt funnet hos skalldyr, insekter og hvirvelløse dyr som igler og sjøsnegler.

Selve smerteopplevelsen består av ulike prosesser; smertereseptorene sender signaler til ryggraden, før signalene sendes videre til hjernen. Først når signalene når hjernen kan vi si at smerten oppleves. Et velkjent eksempel er dersom du tar på noe veldig varmt, kan kroppen trekke fingeren unna (refleks) før du opplever smerten.

Ulike typer smerte

Vi skiller gjerne mellom akutt smerte og kronisk smerte. Akutt smerte kjennetegnes ved at den er kortvarig og resulterer i en tydelig unngåelsesatferd. Akutt smerte er lærerikt ved at hjernen kjapt assosierer et stimuli med smerte. Du tar ikke på en varm ovn. Kronisk smerte er mer langvarig og gir gjerne mer subtile atferdsendringer som inaktivitet og beskyttelse av det vonde området. Det kan derfor være vanskeligere å gjenkjenne kronisk smerte hos dyr.

Vi skiller også mellom 1) somatisk smerte, som er smerte i hud, muskler, ledd og bein, 2) visceral smerte som er smerte i indre organer og 3) nevropatisk smerte som oppstår som en direkte følge av en skade eller sykdom som påvirker sentralnervesystemet. Sistnevnte kan hos dyr skyldes rutinemessige inngrep som avhorning, halekupering og nebbtrimming og kan forårsake betydelig og langvarig smerte.

Smerteoppfattelse hos dyr kan måles

Noen kan fortsatt hevde at smertereaksjoner hos dyr handler om reflekser og ikke bevisst smerteoppfattelse. Hvordan kan vi vite om et dyr faktisk opplever smerte og at det ikke bare dreier seg om reflekser? Et dyrs bevisste registrering av smerte kan måles ved hjelp av elektroencefalogram (EEG) som viser den elektriske aktiviteten i hjernen.

Forsøk med EEG-målinger er grunnlag for mye av det vi vet i dag om smertefulle tilstander hus husdyr. Det er vist at avhorning av kalver gir utslag på EEG-målingene, mens kalver der nervene til hornanlegget er bedøvd ikke gir samme utslag. Kastrering av lam er en annen prosedyre som gir utslag på EEG-målinger, men det har vist seg at denne responsen varierer mye med lammets alder. Nyfødte lam har små utslag på EEG, mens litt eldre lam i større grad oppfatter kastrering som smertefullt. Dette er interessant for næringa i de land som kastrerer lam, for man vil gjerne kastrere på det tidspunktet som gir minst mulig smerte for lammet.

Til tross for at man ikke kan påvise bevisst smerteoppfatning ved for eksempel kastrering av nyfødte lam, så er smertefulle stimuli likevel problematiske fordi det er påvist at smertefulle stimuli hos nyfødte kan gi en overfølsomhet for smerte som vil følge dyret hele livet. Det er derfor grunn til å anbefale at nyfødte har det så godt som mulig fordi det gjør at dyra lettere takler stress og smertefulle tilstander senere i livet.

Smertefjes hos hest, storfe og sau

En metode er blitt utviklet for at folk flest skal kunne gjenkjenne smerte hos hest, storfe og sau ved å se på dyrets ansikt. En lang rekke studier har vist at dyrene strammer bestemte muskler i ansiktet ved smertefulle tilstander. Vi mennesker er dyktige til å tolke slike endringer i ansiktsuttrykk, og denne metoden har vist seg å være verdifull for å gjenkjenne dyr med smerter. Dette er spesielt nyttig med tanke på storfe og sau, som fra naturens side er byttedyr og derfor unngår å vise smerte. Men de klarer ikke å undertrykke disse muskelspenningene i ansiktet (figur 1).

Hva betyr dette for vår håndtering av dyr? Smerte gir redusert velferd. Det er derfor viktig at vi anerkjenner at dyr opplever smerte og at våre produksjonssystemer og håndteringsrutiner kan forebygge smertefulle tilstander hos dyr. Alle som håndterer dyr må lære seg å gjenkjenne smerte på arten de jobber med og vite hvilke tiltak som bør settes i verk når dyr har vondt. Avhengig av smerteårsaken kan tiltak handle om medikamentell smertelindring, smittebeskyttelse, tilpasning av gulvunderlag, klauvskjæring eller annen forbedring av miljøet. Ved kronisk smertefulle tilstander hos dyr som skal leve lenge, som for eksempel halthet hos storfe eller ved gjentagende smerter som halesår hos slaktegris, bør smertebehandling vektlegges i stor grad. Hos dyr hvor det ikke normalt gis smertebehandling, som fjørfe, bør dyr med smertefulle tilstander avlives for å unngå lidelse.