Tråputeskader - Kan infrarød termografi gi nyttig informasjon?

Tråputeskader er sår i huden på undersiden av kylling- og kalkunfoten og skyldes ofte at dyrene har stått på vått strø i huset. Det finnes ulike grader av tråputesår, fra helt overfladiske hudforandringer til mer dype, betente skader. Infrarød termografi måler hudens overflatetemperatur. Ved betennelser og vevskader vil blodsirkulasjonen påvirkes, noe som igjen påvirker temperaturen. En slik temperaturforandring er vanskelig å se med det blotte øyet, men vil kunne bli detektert på et termografibilde. Moderne infrarøde varmekameraer har høy temperatursensitivitet og lager «varmebilder» med høy oppløsning.

Termografi har tidligere blitt benyttet for å undersøke forekomst av mastitt hos melkekyr og grad av betennelse i underliggende vev etter avhorning eller brennemerking på storfe. Metodikken er imidlertid lite brukt på fjørfe. Forskere fra NMBU, Veterinærinstituttet og Animalia ønsket å undersøke om termografibilder kan si oss om tråputeskader er forbundet med en temperaturforandring i tråputen. Selv om vi kan anta at dype og store tråputeskader er smertefulle, vet vi lite om hva som foregår nede i vevet på en fot med mildere grader av tråputeskader.

Håndtering øker temperaturen

Før vi testet metoden på dyr med tråputeskade, var det behov for å teste ut metoden på kyllinger med friske føtter for å se hvordan temperaturen i friske føtter blir påvirket f.eks. av håndtering i forbindelse med bildetaging. For å undersøke dette, ble ti kyllinger uten tråputeskade undersøkt på NMBU Adamstuen høsten 2015. Hver kylling ble holdt fast i ti minutter, og termografibilder av kyllingens hode og føtter ble tatt ved forsøkets start og etter ti minutter. Resultatene viste at tråputetemperaturene sank i takt med håndteringsvarighet, mens flertallet av hoderegiontemperaturene (makstemperatur hode, nesebor, øye) økte i samme periode. Basert på tidligere forskning tyder disse resultatene på en emosjonell reaksjon på håndteringen. At temperaturen i «friske» tråputer påvirkes av håndteringsvarighet var en metodisk viktig opplysning når vi skulle gå videre med å se på temperatur hos tråputer med skader.

Undersøkelser av kalkun

Det neste steget var å undersøke om infrarød termografi kan si oss noe om grad av betennelse i tråputen hos dyr med ulik visuell grad av milde tråputeskader. Med hjelp av tre fordypningsstudenter fra NMBU Veterinærhøgskolen, Henrik Erlandsen, Eivind Guneriussen og Elin Charlotte Sjökvist, samt Theodor Bye fra Nortura ble totalt 80 kalkunhaner i et kommersielt kalkunhus undersøkt ved ti ukers alder.

Hver kalkun ble individuelt løftet opp, tråputen ble vasket med lunkent vann før det ble gitt en visuell tråputescore fra 0-3 tilsvarende metoden som benyttes på slakteriet. Hvert dyr fikk videre en tråputescore basert på en skala for en mer finjustert tråputescore, hvor scoren teoretisk kunne variere fra 0,0–2,9. Deretter ble det tatt et termografibilde av foten til hvert dyr. Med viten om at håndteringsvarighet påvirker temperaturen i foten, tok vi tiden fra hvert dyr ble fanget inn frem til termografibildet ble tatt for å kunne kontrollere for effekt av håndteringsvarighet i påfølgende analyser.

Skader ga lavere temperatur

Resultatene viste at en økt visuell tråputescore var assosiert med en reduksjon i overflatetemperatur, noe som betyr at tråputer med visuelt større skader hadde en lavere temperatur på termografibildet. Dette kan skyldes at større tråputeskader, både i omkrets og dybde har en tykkere skorpe, som hindrer varmestrålingen. Av de 80 kalkunhanene vi undersøkte, var det ingen som ble klassifisert med de mest alvorlige tråputeskadene. Det kan også være at de mildere tråputeskadene ikke er assosiert med en betennelsesreaksjon som fanges opp ved hjelp av varmekamera. Det gjenstår likevel å undersøke hvorvidt en eventuell svak betennelsesreaksjon kan avdekkes ved hjelp av andre metoder som f.eks. histologi.

Vi fant også at de første kalkunene som ble undersøkt denne dagen viste en sterkere emosjonell stressreaksjon på håndteringen ved at deres føtter hadde en gjennomsnittlig lavere temperatur sammenlignet med dyrene som ble testet senere på dagen. Det tyder på at vår tilstedeværelse i utgangspunktet var stressende, men at kalkunene vente seg til oss i løpet av forsøksdagen.

Vil undersøke videre

Studiene viser at infrarød termografi er et interessant verktøy både når det gjelder fysiologisk respons og dyrenes emosjonelle opplevelse av situasjoner. Videre forsøk vil vise om eventuelle betennelsesreaksjoner ved sterkere grader av tråputesår kan avdekkes ved hjelp av denne metoden.

Forskningen er en del av det bransjeinitierte prosjektet «Utvikling og validering av nye velferdsindikatorer i slaktekyllingproduksjonen – Kyllingscore» som er finansiert av Norges forskningsråd.