Betydelig mindre fett i kjøtt fra svin og lam enn tidligere
Fettinnholdet i en rekke kjøttråvarer er redusert de siste tiårene. Fotograf: Animalia
Innholdet av fett i svin og lam har gått betydelig ned de siste 30 årene. I storfekjøtt har derimot fettinnholdet gått opp. Dette henger sammen med flere faktorer, blant annet målrettet arbeid innen avl, endringer rasekombinasjoner, klassifisering, fôr, ny teknologi og kunnskap, men også markedssituasjonen for storfekjøtt.
– Vi har analysert et utvalg av stykningsdeler og kjøttsorteringer fra storfe, lam og svin. Sist dette ble gjort er opptil 30 år siden, forteller Karianne Spetaas Henriksen. Hun er fagsjef for ernæring i Animalia.
Prosjektene har vært et samarbeid mellom Mattilsynet, avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitet i Oslo, Kjøtt – og fjørfebransjens landsforbund, Opplysningskontoret for egg og kjøtt, Nortura SA og Animalia.
Rødt kjøtt i norsk kosthold
Storfe, lam og svin defineres som rødt kjøtt. Disse kjøttslagene bidrar med mange viktige næringsstoffer i norsk kosthold. De er imidlertid også blant de største kildene til fett, mettet fett, og enumettet fett. Rødt kjøtt er i tillegg en av de største kildene til flerumettet fett, inkludert omega 3- og omega 6-fettsyrer.
Et viktig folkehelsemål er å få ned inntaket av mettet fett i kostholdet til under 10 prosent av energien (E%). I dag ligger inntaket av mettet fett på 13 E%.
Redusert innhold i fett i kjøtt fra svin og lam
Det totale fettinnholdet i kjøtt fra svin og lam har gått ned med henholdsvis 7 og 27 prosent siden det sist ble gjort analyser. I kjøtt fra lam var innholdet av mettet fett redusert med hele 24 prosent, mens innholdet av enumettet og flerumettet fett hadde gått ned med henholdsvis 22 og 30 prosent.
– Svinekjøtt er det kjøttslaget vi spiser mest av i Norge, forteller Henriksen. De nye analysene viser at innholdet av mettet fett har gått ned med 9 prosent. Vi ser også at fettsyresammensetningen har blitt gunstigere med mer omega 3 og mindre omega 6.
Økt fettinnholdet i storfekjøtt til tross for målrettet innsats
Det totale innholdet av fett i de utvalgte stykningsdelene fra storfe hadde økt med 23 prosent siden de forrige analysene ble gjennomført. Innholdet av mettet fett hadde økt med 54 prosent, mens det hadde vært en økning på 42 og 21 prosent i henholdsvis enumettet og flerumettet fett. Også i denne delen av næringen har det vært et mål om å redusere innholdet av fett i slaktene, men dette arbeidet har blitt overskygget av markedssituasjonen for storfekjøtt.
– Våre funn er egentlig ikke overraskende, forteller Henriksen. Hun forklarer at det har vært underskudd på storfekjøtt i lengre perioder. Dette henger blant annet sammen med at forbruket av melk har gått ned over tid samtidig som at hver ku produserer mer melk. Da blir det mindre behov for melkekyr og det fødes færre kalver. For å møte etterspørselen etter storfekjøtt, har det derfor vært en økning i slaktevektene siden 1990-tallet med 40 kg i gjennomsnitt. Da øker også fettinnholdet på slaktet.
– Det har også vært en endring i hvilke storferaser vi ha i Norge. Vi har færre storfe av Norsk Rødt Fe og flere spesialiserte storferaser. Disse rasene har generelt et høyere fettinnhold, forteller Henriksen og legger til at gjennomsnittlig slaktevekt på storfe nå har gått noe ned igjen siden disse analysene ble gjort i 2021.
– Animalia har oversikt over all slaktestatistikk i Norge. Vi kan derfor gjøre et utvalg som er representativt for hva befolkningen spiser av kjøttslagene våre, avsluttet Henriksen. Dette har endret seg over tid, og vil også være i endring i fremtiden. Derfor er det viktig å gjøre næringsstoffanalyser regelmessig.
