I mål med å oppdatere næringsinnhold i kjøtt

– Dette betyr at data som brukes til Utviklingen i norsk kosthold, forskning og fremtidige kostholdsundersøkelser i Norge, vil gi et så riktig bilde som mulig på næringsbidraget fra kjøtt, sier fagsjef for ernæring i Animalia, Karianne Spetaas Henriksen.

Matvaretabellen (MVT) gir en samlet oversikt over energi og næringsstoffer for de vanligste matvarene i norsk kosthold. Næringsinnholdet i matvarene brukes blant annet som datagrunnlag i kostholdsundersøkelser og til helsemyndighetenes vurdering av norsk kosthold, men også av fagpersoner som vurderer individers eller gruppers næringsinntak. Analysene for lam og svin er et resultat av et tett samarbeid i bransjen, samt med Mattilsynet og Universitetet i Oslo (UiO).

– Det å velge dyr og stykningsdeler som representerer det vi spiser i dag, er helt avgjørende. Her har møter, regelmessig kontakt og sparring med bransjen vært helt avgjørende. Vi har valgt dyr basert på store mengder slaktedata og hatt stor nytte av erfaring som fageksperter i bransjen innehar. Mattilsynet og UiO er viktige samarbeidspartnere som brukere av disse næringsverdiene i sitt arbeid, sier fagsjefen i Animalia.

Karianne Henriksen, fagsjef i Animalia

Endringer i næringsinnhold fra kjøtt

Storfe, lam og svin defineres som rødt kjøtt. Forbruket av rødt kjøtt er omtrent 800 g rå vare per person i uka. Svinekjøtt utgjør over halvparten av dette. Siden svin er det røde kjøttet vi spiser mest av er det av stor betydning å få oppdaterte næringsverdier på nettopp dette husdyrslaget.

– For både svin og lam ser vi at det har skjedd endringer i fettinnhold. Størst var endringen hos lam, hvor det var en betydelig reduksjon i innholdet av fett i nesten alle stykningsdelene sammenliknet med de gamle analysene. For svin var det noe større variasjon, men i flere av de store stykningsdelene var fettinnholdet redusert. Vi ser også at det har skjedd endringer i innholdet av vitaminer og mineraler i lam og svin, forteller Henriksen.

Det er opptil 30 år siden sist analyser for lam og svin ble gjennomført, og i løpet av denne perioden har bransjen jobbet målrettet med både fôr, klassifisering og avl. Dette har betydning både for kjøttfylde og fettinnhold.

– Å gjennomføre analyser i slikt omfang, er krevende, og det er noe av grunnen til at det går lang tid mellom hvert analyseprosjekt. Det kontinuerlige arbeidet som bonden og bransjen gjør, er kanskje ikke så tydelig for folk flest, men de nye næringsverdiene gir et godt bilde på hva det målrettede arbeidet har å si for næringsinnholdet i kjøtt, avslutter Henriksen.