Mindre energi og protein fra animalske matvarer

Helsemyndighetene følger utviklingstrekk i kostholdet. Det er en viktig del av arbeidet de gjør for å vurdere om befolkningen spiser i samsvar med kostrådene. I samfunnsdebatten trekkes det ofte frem at inntaket av animalske matvarer, og særlig kjøtt, er for høyt. Det er også økende forskningsinteresse knyttet til protein, der man undersøker om det er en sammenheng mellom et høyt inntak av protein, og særlig animalsk protein, kroniske sykdommer, overvekt og dødelighet.

Debatten rundt kostholdets utvikling i Norge dreier seg i stor grad om de korte linjene. Å se på endringene og kostholdets sammensetning i et lengre tidsperspektiv gjør det mulig å se endringene i en sammenheng.

Betydelige endringer

Vi har undersøkt inntaket av kjøtt, meieriprodukter, egg og fisk tilbake til 1930-tallet ved å beregne spiselige mengder av engrosforbruket for de ulike matvaregruppene, i tillegg til at det er tatt hensyn til matsvinn. Det gir et realistisk bilde av befolkningens faktiske inntak.

Dataene viser at inntaket av meieriprodukter var betydelig høyere for 90 år siden enn i dag. I gjennomsnitt tilsvarte inntaket av meieriprodukter 1,3 liter melk om dagen, altså rundt 490 liter per år. Inntaket av kjøtt var kun litt høyere enn inntaket av fisk, ca. 28 kg per person i året. Vi spiste ca. 6 kg egg hver i året. På 90 år har inntaket av melk gått ned til 0,8 liter per dag – ca. 290 liter per år. Inntak av kjøtt og egg er doblet, mens vi spiser omtrent halvparten så mye fisk. Vi har undersøkt hva det har å si for energi- og proteinbidraget i norsk kosthold.

Energibidraget er redusert

Til tross for at vi spiser omtrent dobbelt så mye kjøtt, er energibidraget fra animalske matvarer redusert med 20 prosent siden 1930-tallet, fra 1200 kcal per person per dag til i underkant av 1000 kcal per dag (figur 1). Inntaket av meieriprodukter er betydelig redusert, noe som tiltok særlig fra 1970-tallet da inntaket av melk gikk ned. Det er verdt å merke seg at økningen i kjøttinntak ikke har erstattet hele nedgangen av energi fra meieriprodukter.

Figur 1: Bidrag av energi fra meieri, kjøtt, egg og fisk. 

Mer stabilt proteinbidrag

Kjøtt, meieriprodukter, fisk og egg bidrar med proteiner av høy kvalitet og er viktige kilder til livsnødvendige næringsstoffer i det norske kostholdet. Figur 2 viser at proteinbidraget fra disse matvarene ikke har falt i like stor grad som man ser for energi. Årsaken er at protein fra magert kjøtt har erstattet proteinet fra melk, men i mindre grad melkefettet og melkesukkeret. Protein fra animalske kilder har ligget mellom 24 og 28 kg per person per år. Nedgangen i protein har vært på 10 prosent fra 1930-tallet til 2021.

Figur 2: Bidraget av protein fra animalske matvarer de siste 90 årene.

Endringer må sees i sammenheng

I samfunnsdebatten er rollen til husdyrbaserte matvarer omdiskutert. Dette gjelder særlig inntaket av kjøtt fra storfe, svin og småfe, definert som rødt kjøtt, og at et høyt inntak kan ha negativ effekt på folkehelsa. Dagens kjøttforbruk har doblet seg siden 1930-tallet. Økningen kommer først og fremst av at vi spiser mer svin og fjørfe. For storfekjøtt økte inntaket noe frem til 1990, men har deretter vært stabilt. Inntaket av småfe har vært stabilt så langt tilbake vi har data.

Energi og protein fra drøvtyggerne har derfor kun økt med i overkant av 20 prosent. Det tilsvarer en økning på ca. 14 kcal per person per dag og 2 g protein per person per dag på 90 år.

Denne studien viser at animalske matvarer har hatt en betydelig plass i norsk kosthold de siste 90 årene. Men det har vært til dels store skifter i inntaket av de ulike animalske matvarene, noe som viser at endringer i kostholdet må sees i sammenheng. Denne artikkelen er en forkortet utgave av en vitenskapelig artikkel publisert i Norsk Tidsskrift for Ernæring.

Les originalartikkelen her.