Go'mørning

Ulike metoder for å vurdere risiko

Kreftceller sett gjennom et mikroskop Fotograf: Pixabay

International Agency for Research on Cancer (IARC) og World Cancer Research Fund (WCRF) har ulike måter å arbeide på. Konklusjonene i rapportene baserer seg på forskjellige metoder. Hva består forskjellene i?

Kort fortalt legger IARC kun styrken på dokumentasjonen for sammenhenger mellom for eksempel tarmkreft og kjøtt til grunn for sine vurderinger. WCRF derimot vurderer tilgjengelig vitenskapelig litteratur som knytter seg til eksponering og utarbeider råd for å redusere kreftrisikoen basert på disse.

Forskjell på fare og risiko

Ulike metoder som vurderer inntak av matvarer opp mot kreft bruker ofte ord som fare eller risiko i sine vurderinger. Fare defineres som ”potensialet til å gi skade”. Dette kan f.eks. være soleksponering eller bilkjøring. Hver dag blir vi utsatt for flere farer, uten at disse får en negativ konsekvens for helsen vår. Risiko på den andre siden er sannsynligheten for en negativ helseeffekt når man utsettes for faren. En fare utgjør kun en risiko når det er stor eksponering for faren. Jo høyere grad av eksponering, jo høyere risiko.

Ved å spise mat kan man bli utsatt for komponenter som kan bli definert som en fare. Selv om vi blir utsatt for disse farene hver gang man spiser, er ikke det tilsvarende en negativ risiko for helsen. Risikoen bestemmes av hvor mye man spiser av matvarer og hvilke andre egenskaper matvaren innehar som muligens kan være helsebringende.

IARC utarbeider fareanalyser

IARC gjør det som kalles en fareanalyse (hasardanalyse). Ekspertgruppen, nedsatt av IARC, gjør da først en vitenskapelig gjennomgang av kreftrelatert litteratur for stoffet/matvaren sin relasjon til kreft. Deretter vurderer gruppen hvordan stoffet/matvaren skal klassifiseres med hensyn på sannsynligheten for om det er kreftfremkallende. IARC vurderer vanligvis ikke hvilken mengde som eventuelt utgjør en risiko. En fareanalyse er første skritt i en risikovurdering. Når IARC i sine gjennomganger ser på en matvaregruppe som kjøtt, vil de plassere denne i en av fire kategorier. I de ulike kategoriene vil det finnes flere andre stoffer. At to stoffer/matvarer er plassert i samme kategori, vil derimot ikke si at de har like stor risiko for å gi kreft.

WCRF vurderer kausale sammenhenger

På nyåret publiserer WCRF sin tredje store ekspertrapport. Rapporten trekker konklusjoner gjennom å vurdere tilgjengelig vitenskapelig litteratur som knytter mat- og drikkevarer og fysisk aktivitet til kreftrisiko. Litteraturen er i stor grad observasjonsstudier av mennesker og legger oppsummeringer av studiene til grunn for konklusjonene sine. Disse blir presentert i fem kategorier om årsakssammenheng; overbevisende, sannsynlig, mulig, begrenset informasjon/ingen konklusjon og usannsynlig. Gjennom en slik risikovurdering kartlegges det hvilken mengde som må til før mat- eller drikkevaren utgjør redusert eller forhøyet risiko. Samtidig kartlegges det om man utsettes for næringsmiddelet i større eller mindre mengder enn nivået der endring i risiko er observert  i studier.

Rapport som betyr noe for helsepolitikken

Rapporten til WCRF er en omfattende rapport, som har lagt grunnlaget for prinsippene og metodologien som ligger bak våre kostråd. Konklusjonene til rapporten har også vært tungt vektlagt i arbeidet med rådene om hva nordmenn bør spise. Det er derfor forventet at konklusjonene i den kommende rapporten vil veie tungt i helsepolitikken de kommende år.

 

Bearbeidet kjøtt og røyk er ikke like farlig

Et eksempel på overskrifter som kan gi et galt bilde så vi i 2015 da bearbeidet kjøtt og røyking havnet i samme kategori av IARC. Avisoverskriftene «ropte» at det var like farlig å spise bacon som å røyke.

At røyk og bearbeidet kjøtt ble plassert i samme kategori betyr kun at sammenhengen mellom bearbeidet kjøtt og kreft og sammenhengen mellom røyk og kreft er den samme. Det betyr imidlertid ikke at risikoen er like stor.

Ifølge Kreftregisteret er det 3,1 prosent sjanse for menn å få tykktarmskreft før fylte 75 år. Dersom man har et daglig inntak på 50 gram bearbeidet kjøtt per dag (eksempelvis bacon, pølser, spekepølser etc.), øker risikoen med 18 prosent, ifølge rapporten til IARC. Dette betyr at risikoen for å få tykktarmskreft for denne gruppen da øker til 3,7 prosent. Ser man på utvikling av lungekreft, er det mange ganger mer sannsynlig at man utvikler denne kreftvarianten dersom man røyker, og røyking er årsak til minst 85 prosent av all lungekreft. Med andre ord er det adskillig farligere å ta seg en røyk, og man kan ikke sammenligne å spise en pølse med å ta seg en sigarett.