Fire år med dyrevelferdsprogrammet for storfe

Dyrevelferdsprogrammet for storfe (DVP storfe) gjelder for både melkeku-, ammeku- og oppfôringsbesetninger. Ved lansering i 2022 innrullerte man kun de som hadde flere enn 10 storfe i første omgang, men med en plan om å inkludere også de minste besetningene på sikt. Denne endringen trådde i kraft i september 2025. DVP storfe gjelder dermed for alle storfehold uavhengig av størrelse og produksjonsform.

Kontinuerlig forbedring gjennom målrettet rådgivning

Hensikten med DVP storfe er å legge til rette for jevnlig og målrettet rådgivning knyttet til dyrevelferd, og å skape kontinuerlig forbedring gjennom dette. Dyr med god velferd og helse produserer bedre og er mer lønnsomme.

Cirka 60% av storfe-bøndene har så langt fått tilbakemelding om minst ett punkt de kan forbedre i egen besetning. Forbedringsområdene gjelder i hovedsak smittevern og smittesluse, i tillegg til tiltak for renere dyr og forbedret liggeplass. Programmet gir i stor grad mulighet til å gi rådgivende forslag til forbedring under besøket, og er et viktig punkt for at DVP skal yte sin hensikt. Selv om flesteparten driver godt og innenfor regelverket, vil det alltid være forbedringsområder.

Avvik lukkes innen frist

I tillegg har ca. 14% av storfebøndene fått avvik med krav om å utbedre forhold som ikke er i henhold til forskrift. Dette gjelder i hovedsak ikke tilfredsstillende liggeplass, vanntilgang eller skitne dyr.

Manglende kalvingsbinge har også dukket opp som et hyppig avvik etter at unntaket for båsfjøs ble opphevet i januar 2024. Vi ser imidlertid at de fleste avvikene lukkes innen avtalt frist, noe som tyder på at rådgivningen på besøkene fører frem og at bøndene tar programmet på alvor.

De fleste deltakere i DVP storfe har allerede hatt tre eller flere besøk, og har på den måten fått jevnlig oppfølging og rådgivning knyttet til dyrevelferd i egen besetning.

Innstramming av kravene

Det er utarbeidet veileder for dyrevelferdsbesøket som beskriver hvilke punkter som skal gjennomgås, og hva minimumskravene er. Denne veilederen blir fortløpende revidert av Helsetjenesten for storfe basert på tilbakemeldinger og erfaringer.

Eksempel på dette er at fra og med våren 2026 vil kravene knyttet til smittesluse strammes inn. I praksis innebærer det at man vil kunne få avvik, og krav om utbedring, på dette punktet og ikke kun rådgivende forslag til forbedring slik det er dag.

God dokumentasjon på velferdsfremmende tiltak

Gjennom dyrevelferdsbesøkene får vi dokumentert at dyrevelferden i norske storfehold er på et høyt nivå, og at en svært høy andel driver i tråd med forskriftene. De aller fleste strekker seg også utover dette for å forbedre dyrevelferden. Det er registrert minst ett ekstratiltak for god dyrevelferd hos 85 % av storfebesetningene, noe som tydelig viser at bøndene på alle mulige måter bryr seg om velferden til dyra sine.

De vanligste ekstratiltakene som er registrert under dyrevelferdsbesøkene.